(
KapitalAdvokaten trekker frem et klassisk eksempel på hvor det kan gå galt.– Får den som arver igjen pengene dersom de brukes på ferier, mat, nedbetaling av ektefellens studielån og oppgradering av inventar?Den utfyllende skilsmisseguiden finner du i siste utgave av Kapital.
): Siden slutten av 1980-tallet har antall skilsmisser her til lands ligget på rundt 10.000 i året. Fjoråret var intet unntak. I siste utgave av Kapital kan vi lese at 9.800 ekteskap oppløst, mens 10.600 par valgte å separere seg (den vanlige veien til skilsmisse er gjennom forutgående separasjon). Samtidig ble det inngått over 22.000 nye ekteskap. Legges den dystre skilsmisse- og separasjonsstatistikken til grunn, tyder alt på at hvetebrødsdagene ikke varer evig.- Innhent ekstern kompetanse tidlig i prosessen. På denne måte kan ekteparet i gode tider sikre begge et forutsigbart, ryddig og rettferdig skilsmisseoppgjør. En slik bistand fra en advokat eller uavhengig tredjepart, som partene har tillit til, kan også virke konfliktdempende på partene når separasjonen er et faktum, sier Sicilie Tveøy, advokat og partner i advokatfirmaet Hjort som har spesialkompetanse på skifterett, til Kapital.Tveøy mener at det å sette seg inn i ekteskapsloven, eller få totaloversikten over sine verdier helt på egen hånd, for de aller fleste kan være en stor utfordring, og at det derfor er viktig å få hjelp tidlig. Det viser seg at rundt 25 prosent av alle saker som føres i norske domstoler, kan relateres til samlivsbrudd.Det heter så fint i paragraf 58 i ekteskapsloven at ektefellenes samlede formuer som utgangspunkt skal deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld (felleseie). Så hvis man går fra hverandre, er det veldig enkelt aktiva minus passiva delt på to, skriver Kapital.I tillegg kan arv eller gaver som den enkelte ektefelle hadde med inn i ekteskapet eller mottar underveis, holdes utenfor delingen ved en skilsmisse (skjevdelingsreglene). Ektepar kan også ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være særeie og unntatt fra deling. På papiret høres disse reglene nokså logiske og enkle ut å forholde seg til. Likevel oppstår det store konflikter rundt nettopp disse paragrafene.- Mitt beste råd er at ektepar skaffer dokumentasjon over hva de eide da ekteskapet ble inngått og lager skriftlige avtaler i form av ektepakt om hva de er enige om. Og at de besinner seg før de lager for store konflikter, særlig hvis de har barn, sier advokat Randi Birgitte Bull i advokatfirmaet Bull, til Kapital.- La oss si at den ene ektefellen har arvet en hytte, og partene er enige om at hytta skal være hennes særeie. Men så bestemmer ekteparet seg senere for at hytta skal pusses opp, bygges ut, eller at de legger inn vann og kloakk. Oppgraderingen vil øke hyttas verdi. Hvis arbeidet som er nedlagt er betalt av vanlige lønnsmidler eller fra banklån, så vil verdiøkningen som følge av dette arbeidet bli felleseie og skal deles likt mellom ektefellene. Det er det ikke alle som er klar over, sier advokaten til Kapital.Det innebærer at dersom hyttas opprinnelige verdi var tre millioner kroner, og den oppgraderes for én million kroner, vil den andre parten ha krav på halvparten av verdiøkningen, altså en halv million kroner.En annen aktuell problemstilling som Bull ofte kommer over, er dersom den som arver hytta velger å selge og reinvesterer beløpet i en ny hytte.– La oss si du selger hytta til tre millioner kroner og kjøper en ny til seks. Da vil tre av millionene være særeie for den som hadde særeie på den opprinnelige hytta, og de øvrige være felleseie. For det som trer i stedet for særeie, blir også særeie. Da blir eierandelen 75 prosent til den som har arvet og 25 prosent til den andre, fortsetter Bull.– Nei, og dette skaper også ofte problemer. Du må både kunne dokumentere at du har arvet pengene, og bevise at verdiene er i behold på det tidspunktet dere går fra hverandre. Hvis de pengene har gått til forbruk, så er de ikke i behold. Dette skaper ofte store utfordringer, sier Bull til Kapital.