<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Skattemeldingen - slik kutter du formuesskatten

- Her gjøres det mye feil.

    Publisert 8. apr. 2019 kl. 14.07
    Oppdatert 14. okt. 2019 klokken 09.24
    Lesetid: 3 minutter
    Artikkellengde er 676 ord

    Du har sikkert hørt om at regjeringen kutter i formuesskatten på arbeidende kapital (for eksempel aksjer eller driftsmidler).

    Dette påvirker verdsettelsen av eiendeler i skattemeldingen din, og hva du betaler i formuesskatt.

    Mens det altså blir stadig mer hensiktsmessig å vri formuen over i arbeidende kapital, blir det eksempelvis mindre gunstig å investere i sekundærboliger (utleieleiligheter) enn før.

    Formuesskatt

    Formue beskattes med 0,85 prosent av skattepliktig nettoformue for inntektsåret 2018, og satsen gjelder for all formue.

    Skattesatsen på 0,85 prosent er todelt, hvorav 0,70 prosent går til kommunen, og 0,15 prosent går til staten.

    Nettoformuen får du frem ved å trekke fra gjeld, samt et bunnfradrag på 1,48 millioner kroner (2,96 millioner kroner for ektefeller) fra samlet formuesverdi. 

    Formuesverdi (tidligere kalt ligningsverdi) beregnes i utgangspunktet til omsetningsverdi, og verdsettelsesreglene er ulike for ulike formuesobjekter.

    – Da snakker vi om verdsettelsesrabatter, det vil si hvor mye rabatt formuesobjektet får fra omsetningsverdi, sier senior formuesforvalter Eleni Figenschou i Finansco til Hegnar.no.

    Rabatten øker

    Formuesobjekter kan være for eksempel bolig, hytte, bankinnskudd eller aksjer.

    For inntektsåret 2018 øker verdsettelsesrabatten for arbeidende kapital til 20 prosent, og formuesverdien reduseres altså til 80 prosent av omsetningsverdi når formuen skal beregnes. I 2019 øker rabatten til 25 prosent.

    – Av rent formuesskattehensyn blir det mer hensiktsmessig å vri en større andel av formuen over i aksjer. Samtidig skal man være klar over at det blir dyrere å benytte seg av gevinstene. Skattesatsen på aksjegevinst for inntektsåret 2018 er 30,59 prosent, mens den for 2019 er 31,68 prosent, sier Figenschou.

    Hvordan kutte?

    For personlige skatteytere (privatpersoner) vil en større andel av totalformuen i primærbolig eller fritidsbolig redusere formuen, alt annet likt.

    – Her må du være oppmerksom på at en overvekt i bolig/fritidsbolig ikke gir noen løpende avkastning. Du kan ikke spise huset ditt. Videre kan du eksempelvis få eiendomsskatt, fortsetter forvalteren.

    Én mulighet er å vekte en større del av formuen over i aksjer/aksjefond som langsiktig sparing.

    – Vær oppmerksom på at dette kan medføre økt risiko på formuen, med risiko i så henseende menes verdisvingninger på formuen, minner Figenschou om.

    Hun peker videre på at større boliglån, eller lån til fritidsbolig, også vil redusere formuen, alt annet likt.

    – Høyere gjeld kan gjøre deg mer sårbar ved et økende rentenivå. Dermed øker også risikoen ved formuen din. Når vi snakker om risiko på denne måten, er det risikoen for at du ikke kan betjene lånet ditt om uhellet skulle være ute, sier forvalteren videre.

    - Gjøres mye feil

    Figenschou understreker også at det for større formuer er hensiktsmessig å ha en nøye planlagt formuesstruktur.

    – I et aksjeselskap rapporteres aksjeinvesteringer, sekundærboliger og næringseiendom til 100 prosent av formuesverdien. Husk at selskaper ikke betaler formuesskatt, det gjelder kun for personlige skatteytere (privatpersoner), sier hun.

    Finanscos erfaring er at det ved større familieformuer er mer utslagsgivende hvem som eier hva.

    – Her gjøres det mye feil. Du som eier ditt eget selskap vil få en lavere formuesbelastning om du har bankinnskuddet ditt på bankkonto i selskapet, mot å ha et tilsvarende bankinnskudd på privat hånd, alt annet likt, forteller Figenschou.

    Har du ikke gjeld, vil pengene på bankkonto i selskapet gi en formuesskattesats på 0,68 prosent (formuesverdien på aksjene du eier i selskapet x sats for formuesskatt = 0,80 prosent x 0,85 prosent).

    – Fordelen må veies opp mot at renteinntekter dobbeltbeskattes i et selskap, og er således mindre hensiktsmessig, minner formuesforvalteren om.

    Veien videre

    Trenden er at beskatning av formue går nedover, mens beskatning av inntekter (gevinster) går oppover.

    – Det blir mindre hensiktsmessig å ha midler på bankkonto og i rentepapirer. Dette «tvinger» oss over i eiendeler som gir høyere verdiskapning, nemlig aksjer og aksjefond, sier Figenschou.

    Den blå/grønne regjeringen har som mål å redusere formuesskatten.

    – Dette viser seg i praksis å være vanskelig. Hittil har regjeringen redusert den statlige delen av formuesskatten. En ytterligere reduksjon vil sannsynligvis komme inn på kommunenes del, noe som kan vise seg mer utfordrende politisk sett, fortsetter Finansco-forvalteren.

    Hun gjør til slutt oppmerksom på at endringer av fordelingen til ett formuesobjekt kan få utilsiktede følger for andre deler av formuen/formuesobjekter.

    – Når du gjør endringer i fordelingen av dine verdier over forskjellige formuesobjekter, medfører det også en endring i risiko. Dersom du ikke har stålkontroll på dette selv, bør du søke hjelp hos noen som kan det, avslutter Figenschou overfor Hegnar.no.