Bilistene må betale 7,5 milliarder for bypakke i Trondheim

Når Venstre-leder Trine Skei Grande tirsdag undertegner en ny byvekstavtale for Trondheims-området, innebærer det nye milliarder i bomutgifter for bilistene.

Av avtalen , som det ble enighet om i mars i år, fremgår det at brukerfinansiering – altså bompenger – utgjør en vesentlig del av finansieringen.– Det er i miljøpakkens finansieringsplan lagt til grunn en forventet bominntekt på 3,33 milliarder kroner i perioden 2019–23 og 4,12 milliarder kroner i 2024-2029, til sammen om lag 7,45 milliarder kroner i hele perioden, heter det.Grande beskriver byvekstavtalene som en svært viktig del av en grønn og fremtidsrettet samferdselssatsing.– Bymiljøavtalene har vært en suksess. Rekordmange reiser kollektivt. Det betyr renere luft, mindre kø og lavere klimautslipp, sier hun til NTB.Signeringen skjer på Trondheim sentralstasjon, og kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) deltar sammen med kulturminister Grande. Det gjør også statssekretær Anders Werp (H) fra Samferdselsdepartementet, noe som betyr at samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) ikke tar turen nordover.Statlig halvdelDet fremgår av avtalen at takstene i miljøpakkens bomsystem ble hevet 1. juni 2018 og innkrevingsperioden forlenget til og med 2029.Driftskostnadene anslås til 550 millioner kroner, noe som ifølge avtaleteksten betyr at nettoinntekten fra bompengene vil utgjøre rundt 6,9 milliarder kroner.Samtidig bidrar staten tungt i finansieringen av byvekstpakkene.I Trondheim skal staten dekke inntil 50 prosent av kostnaden for den nye Metrobussen, og statens halvdel er på inntil 1,7 milliarder kroner på fylkesvei og kommunal vei.– Det forutsettes at det årlige statlige bidraget utgjør inntil 50 prosent av det reelle behovet for midler til prosjektene, og at bompenger/lokale midler som et minimum utgjør en tilsvarende andel hvert år, heter det.Strid om pakkerDiskusjonen om bompenger har gått høyt i vår, blant annet fordi Folkeaksjonen nei til mer bompenger har skutt fart på meningsmålingene i flere norske byer i forkant av høstens lokalvalg.For to uker siden vedtok Frps ekstraordinære landsstyremøte seks krav for å få ned bompengeutgiftene. Stans i nye byvekstpakker og kostnadskutt i eksisterende bypakker er to av kravene.Allerede i dag sliter imidlertid byvekstpakkene økonomisk, fordi vellykket elbilpolitikk har redusert bompengeinntektene kraftig.– Byvekstpakkene er i praksis ikke finansiert, det henger over oss. Det skyldes at klimapolitikken er vellykket ved at flere reiser kollektivt. Men det fører også til at inntektene fra bompengene er mindre, sa statsminister Erna Solberg (H) til NTB fredag.NullvekstmålDet overordnede målet for byvekstavtalene er å sikre at veksten i persontransport tas med kollektivtransport, sykling og gange.Dette såkalte nullvekstmålet står i Nasjonal transportplan (NTP) og er også referert til i regjeringsplattformen fra Granavolden.De fire regjeringspartiene har de siste to ukene drøftet bompengesituasjonen, men både KrF og Venstre har avvist å reforhandle plattformen i kjølvannet av Frps bompengekrav.I NTP 2018–2029 er det satt av rundt 66,4 milliarder kroner til bymiljøavtaler, byvekstavtaler og en belønningsordning.(©NTB)