Prislapp: ­8 millio­ner kroner

Selv etter å hentet penger fra Oljefondet, går hver nyfødt med 4 millioner kroner i minus. Økte fødselsrater blir derfor dyrt, viser SSB-beregning.

Norske fødselsrater synker, og bekymringene har vært mange om at vi blir for få yrkesaktive til å holde liv i de gamle om få år. Men om fødselsratene økte, ville det bare tynge velferdsstaten mye, viser nye SSB-beregninger.De siste par årene har fødselsratene, målt ved antall barn pr. kvinne, sunket fra allerede lave nivåer. Midt på 1960-tallet var gjennomsnittstallet nesten 3 barn pr. kvinne. I 1975 var dette sunket til 2. Nå er antallet nede i 1,62, skriver Finansavisen i dag.– Hvis man ønsker å selge en barnevennlig politikk som en styrking av velferdsstatens fremtidige finansielle grunnlag, så er man på ville veier, mener forsker Erling Holmøy i SSB.Beregningene Holmøy har utført sammen med Geir H. M. Bjertnæs og Birger Strøm, viser at hvert barn som fødes nå vil motta tjenester og ytelser fra det offentlige for 8 millioner 2017-kroner mer enn barnet selv genererer i skatter og avgifter gjennom yrkeslivet. Halvparten av denne mankoen vil dekkes ved å ta av avkastningen på Oljefondet, skriver avisen.Dyr velferd, lav skattMenn betaler i yrkesaktive år inn omtrent 20 millioner kroner i skatter. Kvinner når omtrent 12 millioner kroner. I de yrkesaktive årene mottar både menn og kvinner omtrent 8 millioner kroner i ulike velferdstjenester og ytelser. Fra fylte 67 år mottar kvinner omtrent 12 millioner kroner i form av pensjon og helsetjenester, mens menn mottar 11 millioner kroner.Forskerne understreker at dette ikke er en samfunnsøkonomisk lønnsomhetsbetraktning, men en beregning av fiskale virkninger. Derfor er rapporten ikke et argument for å redusere fruktbarheten. Selv trekker de tre hovedkonklusjoner. Den ene er at forholdet mellom antall yrkesaktive og tallet på barn og gamle ikke påvirkes når man ser 65 år frem. Frem til da vil økte fødselstall gi flere som må forsørges pr. yrkesaktiv.Velferdsstaten tilbyr skattefinansiert velferd som gjennom et liv koster langt mer enn skatteinntekten hver enkelt bidrar til. Dette underskuddet er størst for kvinner.– Svekker statsfinansene– På 65 års sikt, som er et ganske kort perspektiv i befolkningsstudier, betyr ikke antall barnefødsler stort, sier Holmøy til Finansavisen.– På kortere sikt vil flere barnefødsler svekke statsfinansene, selv om effektene ikke er veldig store. Det demografiske bildet av forholdet mellom personer i og utenfor yrkesaktiv alder, er nesten upåvirket av fruktbarhetsrater når man ser mer enn 65 år frem. Ideen om at en yngre befolkning styrker offentlige finanser, slår ikke til slik noen har trodd, slår han fast.– Enhver person som fødes vil i gjennomsnitt bidra mer til offentlige utgifter enn til skatteinntektene. Vi har også en betydelig offentlig formue, som må deles på flere, forklarer han.