En tryggere havn i børsuroen

Sparekunder sugne på avkastning får stadig flere utbyttefond å velge mellom.

ET SUG ETTER AVKASTNING: Engster du deg for hva USAs president Donald Trump og Storbritannias statsminister Boris Johnson vil finne på, kan utbyttefond være et av de tryggere alternativene. Foto: NTB Scanpix
Personlig økonomi

Denne artikkelen er hovedsak i et større oppslag om utbyttefond i mandagens papirutgave.

Les også: - Du kan se deg blind på høye utbytter

Les også: - Spesielt positive til bank

Les også: Billigfond betaler ut utbytte

Brexit, handelskrig og inverterte rentekurver. Børser som svinger i takt med Donald Trumps tirader på Twitter. Investorer og småsparere har nok å bekymre seg for i 2019.

Men selv i dette ulendte terrenget ser vi selskaper som tjener penger jevnt og trutt betaler ut en del av denne inntjeningen, i form av utbytter.

Utvalget av aksjefond som spesialiserer seg på utbyttebetalende selskaper har lenge vært begrenset hos norske forvaltere sammenlignet med utenlandske. Landkreditt Utbytte og SR-Bank Utbytte kom begge i 2013, men siden har det skjedd lite.

Frem til i år.

Tre ferske utbyttefond

I februar kom Landkreditt med sitt andre utbyttefond, Landkreditt Norden Utbytte. I mars så Verdipapirfondet Norse Utbytte fra Norse Forvaltning dagens lys.

Og senere denne uken lanserer Fondsfinans sitt Fondsfinans Utbytte.

 Er det tilfeldig at dette fondet kommer nå?

– Nei. Vi er langt inne i den økonomiske syklusen, og da øker usikkerheten i aksjemarkedet. Fondet skal investere i selskaper vurdert etter kvalitet og utbytte, faktorer som har en mer defensiv profil og typisk vil kunne gjøre det bedre enn børsen i urolige og svake markeder, sier adm. direktør Ivar Qvist i Fondsfinans Kapitalforvaltning.

– IKKE TILFELDIG: At Fondsfinans lanserer utbyttefond nå, sier adm. direktør Ivar Qvist i Fondsfinans Kapitalforvaltning. Foto: Sigmund Sagberg Andersen

– Historien viser at man på lang sikt og gjennom konjunktursykler kommer meget bra ut ved en slik investeringsstrategi. Reduserer du tapet under børsnedturer, er du som investor mye bedre rustet til å høste av oppgangen, legger han til.

– Sug etter avkastning

Fondsanalytiker Thomas Furuseth i Morningstar og spareøkonom Bjørn Erik Sættem hos Nordnet lar seg heller ikke overraske av utbyttefondene som nå popper opp.

– Det er nok et produkt av tiden vi lever i, med lave renter og et sug etter avkastning i markedet, sier Furuseth.

– Vi vet at investorene flykter til tryggere alternativer i urolige tider. Pengene strømmer ut av vekstselskaper og inn i rentepapirer og typisk utbyttebetalende verdi-/kvalitetsselskaper. Økt interesse for utbyttefond i volatile tider er naturlig, og dette ser forvalterne, sier Sættem.

Sigurd Klev har forvaltet Landkreditt Utbytte siden oppstarten. Han er overrasket over at flere utbyttefond ikke har dukket opp tidligere.

– For vår egen del har vi hatt planer om å lansere et utbyttefond med Norden som investeringsunivers en god stund. For fritt å gjengi et kinesisk ordtak, var det beste tidspunktet å plante et tre på for ti år siden, etter finanskrisen. Og det nest beste tidspunktet å plante et tre på er i dag, sier han.

I pose og sekk

På sine seks og et halvt år siden «plantingen» har Landkreditt Utbytte klart 13,8 prosent i årlig, gjennomsnittlig, avkastning. Den femårige snittavkastningen på 11,8 prosent er det bare fire norske aksjefond som kan matche.

Tall fra Oslo Børs over samme periode viser attpåtil at avkastningen er oppnådd til en langt lavere risiko – målt ved den såkalte Sharpe Ratio – enn både børsen selv og samtlige norske aksjefond.

Sharpe Ratio

  • Et mål på risiko utviklet av nobelprisvinneren William Sharpe. Denne verdien beregnes ved hjelp av standardavvik og avkastning som overstiger den risikofrie renten.
  • Har et fond høy Sharpe Ratio, indikerer dette at fondets risikojusterte utvikling er god. Sharpe Ratio baserer seg i utgangspunktet på historiske verdier i løpet av 36 måneder, men hvilken som helst periode kan brukes.
  • Sharpe Ratio kan brukes til å sammenligne hvor mye risiko et fond måtte ta for å oppnå en avkastning som er høyere enn risikofri rente.
  • Landkreditt Utbytte har en Sharpe Ratio på 1,50 de siste fem årene. Det betyr enkelt sagt at fondet har generert 1,5 prosent avkastning utover risikofri rente for hver prosent risiko fondet tar. 
  • Nest beste fond over samme periode, Forte Trønder, har en Sharpe Ratio på 1,15.

 Kilde: Morningstar

De fleste utbyttefond – Landkreditt Utbytte inkludert – vektlegger at utbyttet skal være opprettholdbart over tid. Derfor investerer de hovedsakelig i selskaper med en høy og stabil kontantstrøm.

Forvalter Klev mener slike selskaper verdsettes høyere enn sammenlignbare selskaper som ikke betaler ut utbytte, og støtter seg på amerikansk statistikk.

– De 70 største utbyttemaskinene i S&P 500 har siden 1996 gjennomgående levert høyere avkastning til lavere risiko enn hele S&P 500 i alle perioder unntatt i oppkjøringen til dotcom-krasjet etter tusenårsskiftet. Og når et ekstrakt av en bred indeks leverer bedre avkastning enn gjennomsnittet, må andre deler av indeksen ha gjort det svakere, sier han.

Artikkelen fortsetter under figuren.

Oppgangen for utbyttemaskinene i S&P 500 sammenlignet med S&P 500 i årene 1996-2019. Oppdatert til og med 2. september 2019. Kilde: Refinitiv Datastream, Landkreditt Forvaltning

Ingen hellig gral

Utvilsomt forlokkende, men ifølge Furuseth i Morningstar er utbytte ingen hellig gral.

– Selskaper som betaler ut en høy andel av inntjeningen som utbytte tenderer til å investere mindre i vekst. Og lavere vekst vil, i gjennomsnitt, bety lavere verdsettelse. Selskaper med høyest utbytteandel har en høyere risiko for at utbyttet kuttes, spesielt dersom de har lavere buffer når inntekter og inntjening faller, sier han.

 – Så hvor ligger utbyttefond på risikoskalaen?

– Utbyttefond har som regel noe lavere risiko enn andre aksjefond i samme region. Undersøkelser viser at utbyttefond normalt gir samme avkastning til lavere risiko over en hel syklus, sier Sættem i Nordnet.

– Smaken som baken

– Hvilken plass bør utbyttefond ha i en veldiversifisert portefølje?

– Smaken er som baken, den er delt. En veldiversifisert portefølje kan være ett globalt aksjeindeksfond – punktum. Eller et globalt kombinasjonsfond med en miks av aksjer og renter, for dem som ønsker noe lavere risiko, svarer spareøkonomen.

– Ønsker du å være litt mer avansert, og sette sammen en fondsportefølje selv, kan denne inneholde ett eller flere utbyttefond, legger han til.

UTBYTTEFOND SOM POPPER OPP: Er et produkt av tiden vi lever i, med lave renter og et sug etter avkastning, sier Morningstar-analytiker Thomas Furuseth. Foto: Iván Kverme

I Sættems egen portefølje på 12 fond er et globalt indeksfond selve fundamentet. Hans eneste utbyttefond, Landkreditt Utbytte, utgjør tre prosent av porteføljeverdien.

– I tillegg har jeg to faktorfond, Storebrand Global Multifaktor og KLP AksjeGlobal Flerfaktor, som utgjør totalt 14 prosent. Begge har en tilt mot verdi- og kvalitetsselskaper – lignende utbyttefondet, sier han.

Furuseth i Morningstar advarer også mot å gi utbyttefond for stor plass i en bred portefølje.

– Et veldiversifisert globalt utbyttefond kan ta rollen som kjernebeholdning, og dermed ha en hovedrolle i aksjedelen. Men vær oppmerksom på at enkelte utbyttefond har en verditilt eller en annen avkastningsprofil, slik at du må tåle lange perioder med avvikende avkastning i forhold til eksempelvis et indeksfond, sier han.

Utvalgte utbyttefond

FondMandatAvk. 5 årForv. kostKursdato
Invesco Global Equity IncomeGlobal9,40%1,40%3/9
DWS Invest Top DividendGlobal10,96%1,50%3/9
UBS (Lux) ES Gbl High DivGlobal13,33%1,20%3/9
Danske Invest Europe High DivEuropa7,09%1,60%4/9
Landkreditt UtbytteNorge11,61%1,50%3/9
SR-Bank UtbytteEuropa8,74%1,50%3/9
BNP Paribas Funds Eur DivEuropa5,23%1,50%3/9
JPM Global DividendGlobal13,28%1,50%3/9
Kilde: Oslo Børs, Nordnet
sparing
utbyttefond
utbytte
fondsfinans
landkreditt
morningstar
nordnet
Nyheter
Personlig økonomi
Finans
Bank