Krangel om fremtidsfullmakt i Høyesterett

Noen tar sykdom og død på sparket. Men selv når det er skrevet fremtidsfullmakt, kan det bli bråk mellom barna. Det fikk tre døtre fra Rogaland erfare.

DOMMER I HØYESTERETT: Kine Elisabeth Steinsvik har gått gradene fra regjeringsadvokat til dommer i Høyesterett. Nylig var hun én av fem dommere i saken om fremtidsfullmakter. Foto: NTB Scanpix
Personlig økonomi

Fremtidsfullmakt

* Det er en fullmakt til én eller flere personer. 

* De skal representere deg når du på grunn av sinnslidelse eller alvorlig svekket helse ikke lenger er i stand til å ivareta dine interesser.

* Hjelperen kan for eksempel være ektefelle, samboer eller en venn. Ikke et firma.

* Det er ikke noe felles register over fullmaktene.

* Fylkesmannen kan bekrefte at fullmakten er opprettet i tråd med reglene - og at personen var ved sine fulle fem. Dessuten kan de slå fast når fullmakten trer i kraft.

«Mange forbereder seg bedre til en langhelg i London enn på å bli borte for alltid», har Kristin Nøkleby Holth i Sortie sagt til Finansavisen.

Hun har anbefalt at man utformer såkalte fremtidsfullmakter (se faktaboks). Men også da kan det bli bråk.

Til Høyesterett

En sak om slike fullmakter var nylig oppe i Høyesterett.

En mann hadde gitt to av sine tre døtre fullmakt til å foreta alle disposisjoner av økonomisk og personlig art fra det øyeblikket han selv ikke lenger var i stand til å ivareta sine egne interesser.

Mannen satt i uskiftebo etter konens død.

Da fullmakten trådte i kraft, ønsket de to døtrene å skifte farens bo. Men det ville ikke den tredje søsteren.

Mange forbereder seg bedre til en langhelg i London enn på å bli borte for alltid
Kristin Nøkleby Holth, Sortie

Faller innenfor

Høyesterett har nå slått fast at det å kreve skifte av uskifteboet faller innenfor rammen for hva en fremtidsfullmakt kan omfatte.

VAR MED Å AVGJØRE: Ingvald Falch var dommer i Høyesterett i saken om fremtidsfullmakt. Foto: NTB Scanpix

Lagmannsrettens kjennelse ble likevel opphevet, som følge av feil ved tolkningen av regler om habilitet.

Advokat Janne Karin Rasmussen fra advokatfirmaet Sekse hadde saken på vegne av to av døtrene:

– Mine klienter er tilfredse med at Høyesterett har avklart at fullmaktsgiver hadde selvbestemmelse i spørsmålet om å få dele ut fra formuen på et tidspunkt frem i tid som han selv hadde valgt.

– I hans tilfelle var det nødvendig å først skifte uskifteboet, for så å stå fritt til å dele ut. Det var dette fullmaktsgiveren ønsket da han opprettet fremtidsfullmakten.

Uriktig tolkning

Advokaten sier at lagmannsretten bygget på en uriktig tolkning av vergemålslovens bestemmelse om habilitet. Så nå må spørsmålene om habilitet, i dette tilfellet de to døtrenes, opp på nytt i lagmannsretten.

Ifølge Rasmussen handler avgjørelsen om rommet for selvbestemmelse for fremtidige situasjoner på arverettens område.

– Et stort og økende antall mennesker i Norge mangler såkalt rettshandleevne, mange på grunn av demens. Ofte sammenfaller bortfall av denne handleevnen med bortfall av behovet for å beholde formuen intakt. Når man sitter i uskiftet bo, har man begrenset råderett, for eksempel har man ikke adgang til å dele ut ulikt til livsarvinger, sier Rasmussen.

 Man må derfor skifte først, hvis man ønsker fritt handlingsrom.

Hun mener at det er av verdi å kunne planlegge for siste fase i livet, hvis man kommer i en tilstand hvor man ikke kan ivareta egne interesser, for eksempel på grunn av demens.

– Mange vil ønske å ta regi over fordelingen av egen formue, mens en ennå har handleevnen i behold. Poenget er å planlegge det nå, men å gjennomføre det på et senere tidspunkt.

Vekst i antallet fullmakter

* Det har vært en vekst i antallet fremtidsfullmakter, ifølge blant annet en seniorrådgiver ved Fylkesmannen.

* Selve ordningen er gratis og man kan selv opprette en fullmakt.

* Mange velger å få hjelp. Anslått pris: Cirka 4.000-5.000 kroner.

Alternativ til vergemål

– Med Høyesteretts avgjørelse, er det avklart at fremtidsfullmakt er et godt alternativ til vergemål, for å kunne skifte boet på et tidspunkt i fremtiden når det passer fullmaktsgiver. Med fremtidsfullmakt, kan dette skje uten offentlig innblanding og byråkrati.

 Hva er ditt råd til de som vil tegne en slik fullmakt?

– En fremtidsfullmakt bør være individuelt tilpasset. Man bør tenke godt gjennom hvilke problemstillinger som kan være aktuelle for den enkelte, og hvilke løsninger som er ønsket.

– Hvis du sitter i uskiftet bo, og fullmektigene du har valgt er arvinger, må det fremgå særskilt av fremtidsfullmakten dersom du ønsker at det er fullmektigene som skal gjennomføre skifte. Hvis det ikke er angitt, vil spørsmålet om boet skal skiftes måtte overlates til en verge som Fylkesmannen oppnevner.

Det er problematisk der det er flere barn og en eller to har fullmakt, og det oppstår motstridende interesser
Bent Endresen

 Kan bli bråk

Advokat Bent Endresen hadde saken for den siste søsteren:

 Det som er problematisk er der det er flere barn og en eller to har fullmakt, og det oppstår motstridende interesser mellom barna, sier Endresen

– Den som gir en fremtidsfullmakt, kan umulig tenke igjennom alle situasjoner som kan oppstå. Derfor gis fremtidsfullmakt ofte som en generalfullmakt. Motstrid vil kunne oppstå. Spørsmålet blir da om lovens rammeverk vil gi de beste løsninger i det enkelte tilfellet.

Må være klare

Ulike eksperter har blant annet advart mot konflikter fordi fullmaktene ikke er klare eller dekkende nok.

De understreker at dette er dokumenter som skal ta for seg svært store spørsmål. Her gjør man gjerne større og mer omfattende disposisjoner enn noen gang før. Da er det viktig – og riktig – å bruke tid på det, mener de.

høyesterett
rettssak
arv
advokat
Fremtidsfullmakt
startsidenpromo
Nyheter
Personlig økonomi
Jus