Nordea: Tre klassiske, økonomiske feller for kvinner

SER TRE KLASSISKE FELLER: Kvinner må passe seg for deltidsfellen, boligfellen og sparefellen, anbefaler Nordeas forbrukerøkonom, Derya Incedursun. Foto: NORDEA

– Ikke lurt, sier forbrukerøkonom.

200 plasser ble revet bort på få timer da Nordea og organisasjonen Moneypenny inviterte til kvinnekveld på Nordea-huset i Oslo i dag, onsdag.

På arrangementet som går av stabelen i skrivende stund snakker bankens forbrukerøkonom Derya Incedursun om investering og sparing – og ikke minst hvordan klassiske kvinnefeller kan unngås.

Hun viser til en undersøkelse utført av forskningssenteret NORCE (Norwegian Research Centre). Ifølge denne svarer 70 prosent av menn svarer riktig på spørsmål om aksjer og fond, mens kun 44 prosent av kvinnene gjør det samme.

Undersøkelsen viser også at unge kvinner har langt lavere finansiell kunnskap enn unge menn.

Deltidsfellen

Tall fra SSB viser at andel sysselsatte kvinner som jobber deltid er 36 prosent. For menn er andelen 14,6 prosent.

– Mens man har små barn, kan dette være det rette for enkelte. Problemet oppstår når deltidsjobbing blir permanent, da man på denne måten tar en stor økonomisk risiko. Dette gjelder særlig for samboere, sier Incedursun i en presssemelding.

Hun gjør også oppmerksom på at pensjonsopptjening ikke deles ved samlivsbrudd.

– Her bør man absolutt lage en egen pensjonssparing for den som jobber deltid for å veie opp for tapt pensjonsopptjening. Kvinner bør tenke seg godt om før de står i deltidsstilling over lang tid, det vil bety at du får en lavere pensjon. Mange forstår ikke dette før det for sent, sier forbrukerøkonomen.

Boligfellen

Kjøper du deg inn i partnerens bolig og står uten boligformue, kan dette være ødeleggende for økonomien ved et samlivsbrudd.

Et eksempel er når man forblir leietaker i samboerens bolig gjennom hele partnerskapet. Ved ikke å investere i større grad, både i forholdet og boligen, risikerer man ifølge Incedursun å stå på bar bakke ved et samlivsbrudd.

Det klassiske er at kvinner kjøper mat og klær, og står for andre løpende utgifter, mens mannen betaler ned på huslån og billån.

– Ikke lurt, sier Incedursun.

Hun trekker også frem eksempelet der begge parter eide bolig før de flyttet sammen. Deretter selger én part sin bolig og bosetter seg i den andre. Pengene fra salget blir brukt til felles forbruk, oppussing eller til eksempelvis å finansiere at en av ektefellene har redusert stilling.

Dette er ifølge Incedursun igjen en skyhøy risiko å ta for parten som ikke sitter igjen med boligformue.

– Sørg i stedet for å investere pengene fra salget i den andre parts bolig, eller andre varige midler, anbefaler hun.

Sparefellen

Denne fellen kan ifølge forbrukerøkonomen være en kombinasjon av de to andre.

Du jobber deltid og har spart opp mindre i pensjon fra det offentlige og får også lavere tjenestepensjon. Med lavere inntekt har kvinnen heller ikke klart å spare på egen hånd, for eksempel i fond eller aksjer.

– I tråd med at man velger å jobbe mindre, går man glipp av betydelige inntekter. Dette gir i sin tur tapte sparemuligheter. Og når kvinner først sparer, velger de i større grad trygge, men også dårligere spareformer. Dagens rentenivå gir ingen god avkastning på sparepengene, som betyr at man i stedet taper kjøpekraft ved å spare på konto, forklarer Incedursun.

Hun mener at flere kvinner burde spare de langsiktige midlene i aksjefond.

– Er man langsiktig, kan man få mye mer igjen for sparepengene over tid. Sparer man på konto taper man i dag kjøpekraft på grunn av dagens lave rentenivå.

På ett område er imidlertid kvinner bedre enn menn, ifølge Incedursun: Menn dominerer i inkassosaker.