Ble frastjålet bankID – må betale 100.000 for falskt forbrukslån

En mann ble utsatt for identitetstyveri, men han må likevel dekke bankens tap på over 100.000 kroner for et forbrukslån, slår Agder lagmannsrett fast.

IKKE TRYGT: En ulåst skuff er ikke en forsvarlig oppbevaring av en bankID-brikke, mener Adger lagmannsrett. Illustrasjonsfoto: Silje Sundt Kvadsheim

En mann valgte å oppbevare sin bankID-brikke i en skuff i et ulåst skap på sin arbeidsplass.

Det burde han ikke ha gjort, mener Adger lagmannsrett.

I en fersk dom er han dømt til å betale Easybanks tap på over 100.000 kroner på forbrukslånet tyven tok opp i mannens navn ved hjelp av denne kodebrikken.

På ferie

Våren 2017 reiste mannen på ferie, men bankID-brikken ble værende igjen i skuffen på jobben.

Da han kom tilbake, var den borte.

I mellomtiden hadde et ektepar, der en av partene i en kort periode hadde adgang til mannens arbeidsplass, benyttet mannens bankID-brikke til å sende en elektronisk søknad om forbrukslån på 101.000 kroner hos Easybank.

Lånet ble innvilget, og utbetalt til mannens konto, men ble straks etter overført til en annen konto.

Et alternativ er at (mannen) har valgt en kode som var så enkel at den var for lett å gjette seg til.
Fra dommen i Agder lagmannsrett

Dømt i straffesak

Ekteparet brukte også kodebrikken til en rekke andre avtaleinngåelser og kjøp på kreditt. Dette ble de dømt for i en straffesak høsten 2017, men det ble i denne straffesaken ikke fremmet erstatningskrav på vegne av Easybank.

Easybank ville imidlertid ha pengene sine tilbake, og partene møttes i forliksrådet våren 2018. Der ble mannen frifunnet. Easybank ønsket å overprøve forliksrådets avgjørelse, og innga en stevning sommeren 2018. I tingretten ble mannen dømt til å tilbakebetale hele lånet, og til å dekke Easybanks saksomkostninger, men mannen anket.

Gjettet kode?

For å få utbetalt et lån er det i tillegg til bankID-brikken nødvendig å ha en personlig kode.

Hvordan ekteparet har fått tak i mannens personlige kode er ikke avklart gjennom rettssaken.

«Et alternativ er at (mannen) har valgt en kode som var så enkel at den var for lett å gjette seg til. Det kan stilles spørsmål om dette faller inn under «overdras» eller å «røpe» koden, men å benytte en kode som er så lett å gjette seg til at noen kan klare det på noen få forsøk, faller uansett ikke under å ta «alle rimelige forholdsregler» for å beskytte betalingsinstrumentet», heter det i lagmannsrettens begrunnelse.

«Ikke aktsomt»

Likevel er oppbevaringen av kodebrikken på et område andre personer har tilgang til som er den avgjørende faktoren for at anken ikke førte frem og for at mannen må betale erstatning.

«(Mannen) har dermed ikke aktsomt etterlevd de reglene som gjelder for alle brukere av personlig bankID, hverken når det gjelder den personlige bankID-koden eller når det gjelder den fysiske bankID-brikken», heter det i dommen.

Mannen har ikke tatt stilling til hvorvidt denne dommen skal ankes.

Ofte nærstående

Flere saker som omhandler misbruk av andres bankID har vært oppe i domstolene de seneste årene. I de fleste av disse sakene er det nærstående av offeret, enten ektefelle eller slektninger, som urettmessig har benyttet bankID og passord. I de fleste av disse sakene må offeret erstatte tapet, med samme begrunnelse som i denne dommen.


CFO

NattoPharma ASA • Lysaker