Slik skal Skagen snu Kon-Tiki-skuta

Skagen Kon-Tiki runder ti år uten meravkastning. En tredel av kundene har rømt siden 2015 (saken er korrigert). 

TI ÅR UTEN MERAVKASTNING: Cathrine Gether sliter med å snu skuta i Skagen Kon-Tiki, men jobber med saken. Sittende til venstre er Skagen Global-forvalter Knut Gezelius. Foto: Brian Cliff Olguin
Personlig økonomi

Forvaltningskapitalen i Skagen Kon-Tiki har vært gjennom et spektakulært fall. Fra å ha vært rundt 52 milliarder kroner på det høyeste, hadde fondet ved utgangen av oktober i år ikke mer enn 17,5 milliarder til forvaltning.

Kundeflukten har vært betydelig, og bare i årene 2015-18 summerer innløsningene i fondet seg til nærmere 40 milliarder kroner netto, viser tall fra Verdipapirfondenes Forening.

Tall fra Verdipapirfondenes Forening viser at rundt 76.800 kunder (hvorav 66.900 norske personkunder) ved inngangen til 2015 var blitt til rundt 50.300 kunder (hvorav 43.200 personkunder) ved utgangen av september i år.

De 43.200 personkundene står bak 5,9 milliarder kroner av dagens forvaltningskapital, noe som gir en snittbeholdning pr. hode på rundt 136.000 kroner.

Underveis har det også vært forvalterbytter. 

I fjor sommer takket Knut Harald Nilsson for seg, etter å ha vært i fondet siden 2006. I 2014 ble han co-pilot sammen med Kristoffer Stensrud, før Nilsson i 2016 overtok hovedansvaret alene.

Dobbel Trøim-smell

- Å få Global og Kon-Tiki til å levere meravkastning igjen blir vår høyeste prioritet i 2017, sa investeringsdirektør Alexandra Morris fra talerstolen på Skagen Fondenes nyttårskonferanse det året.

Da hadde Kon-Tiki underprestert i forhold til referanseindeksen (MSCIs vekstmarkedsindeks) i tre år på rad, og i fire av de fem foregående årene.

Til tross for prioriteringen, har meravkastningen i den nå Storebrand-eide forvalterens fond glimret med sitt fravær siden også. 

Cathrine Gether og Fredrik Bjelland, som overtok etter Nilsson, uttrykker overfor Finansavisen skuffelse over å ligge bak referanseindeksen så langt i år.

EN SKAGEN-FIASKO: Tor Olav Trøim-dominerte Golar LNG og Borr Drilling har spolert 2019-avkastningen for Skagen Kon-Tiki. Foto: Leikny Havik Skjærseth

– Hvorfor har det vært så vanskelig å oppnå meravkastning?

– Dette skyldes primært dårlig avkastning på vår sektoreksponering mot energi og syklisk over sommeren, da markedet var spesielt svakt i vekstmarkedene. Selskapene som stikker seg ut her er gruveselskapet Turquoise Hill Resources, Borr Drilling og Golar LNG, sier forvalterne.

– I tillegg har noen av våre kinesiske investeringer blitt uforholdsmessig hardt rammet av frykt rundt handelskrigen med USA. Noe av dette er berettiget gitt svakere vekstutsikter, men vi synes også at noe av det er en overreaksjon som kan reverseres. Selv om markedet har vært volatilt igjen i 2019, har fondet levert god absolutt avkastning, så markedet har i så måte vært mer til hjelp enn til hinder, fortsetter Gether og Bjelland.

– Verre å finne noe «billig»

Den største motvinden i løpet av året er ifølge duoen at utviklingen i verdiaksjer (igjen) generelt sett har vært dårligere enn den for såkalte vekstaksjer. 

– Selv om vi har et fleksibelt mandat og skal utnytte det til beste for kundene våre, er det ingen tvil om at det å finne «billige» selskaper har blitt vanskeligere ettersom markedet har blitt dyrere, sier forvalterne, og understreker at de ikke har mistet troen på at Skagens verdibaserte investeringsfilosofi fremover vil levere god avkastning, også mot referanseindeksen, over tid.

– Hvordan skal dere snu skuta?

– Arbeidet med å løfte Skagen Kon-Tiki fortsetter slik det har blitt gjort siden vi tok over forvaltningen i fjor sommer. Teamet har blitt forsterket med analytikerressurser, og har fokusert på å få nye ideer inn i porteføljen, svarer Gether og Bjelland. 

– Resultatet av dette har vært at omløpshastigheten i porteføljen har tatt seg noe opp, og vi ser et høyere bidrag fra nye selskaper enn deres vekt i porteføljen skulle tilsi. Dette betyr at grepene som har blitt tatt så langt har hatt en positiv effekt, selv om totalbildet fremdeles er svakere enn vi hadde ønsket, legger de til.

Artikkelen fortsetter under bildet.

ET SKAGEN-HÅP: Skagen Kon-Tiki har så langt truffet godt med investeringen i Ivanhoe Mines. Forvalter Fredrik Bjelland besøkte selskapets kobbergruver i Kongo 17. mai i år. Foto: Skagen Fondene

Drar frem to fremtidshåp

– Vil dere trekke frem noen spesielle aksjer dere har i porteføljen nå som kan gi kundene håp om bedre tider?

– Det er flere selskaper som har kommet inn i porteføljen i løpet av det siste året som allerede har levert god avkastning, og som vi har tro på fremover, svarer Gether og Bjelland. 

De trekker frem det kinesiske forsikringsselskapet Ping An og gruveselskapet Ivanhoe Mines.

Ping An-investeringen hadde ved utgangen av oktober en markedsverdi på over 1,1 milliarder kroner, 26 prosent over kostpris (i kroner).

Ivanhoe Mines-investeringen var på samme tidspunkt verdsatt til 422 millioner kroner, det vil si 24 prosent over kostpris.

– I tillegg har mer kjente Skagen-investeringer som Samsung Electronics og Atlantic Sapphire steget kraftig også i år, legger Gether og Bjelland til.

Investeringen i sistnevnte, det norske selskapet som satser på landbasert lakseoppdrett i USA, var ved utgangen av oktober verdsatt til 540 millioner kroner, som er mer enn en tredobling av det Kon Tiki-forvalterne gikk inn med.

EN SKAGEN-SUKSESS: Johan Andreassen er toppsjef i Atlantic Sapphire, som satser på landbasert lakseoppdrett i USA. Foto: Hilde Oreld

Øyner gullgruve i kobber

Ivanhoe Mines er børsnotert i Canada, men har alle sine prosjekter i Afrika. Kronjuvelen, slik Skagen ser det, er kobberprosjektet Kamoa-Kakula i Den demokratiske republikken Kongo.

Ifølge den uavhengige gruvekonsulenten Wood Mackenzie er Kamoa-Kakula verdens største kobberfunn som ikke er utviklet. 

– De tekniske rapportene som har blitt utstedt til nå antyder at prosjektet kan produsere 5,5 prosent kobber i minst 25 år fra fase 1, som vi tror kan starte så tidlig som 2021, sier Bjelland.

5,5 prosent kobber er ti ganger så høy konsentrasjon som «vanlige» gruver.

– Deretter forventer vi at prosjektet kan utvides ytterligere og at årlig produksjon kan nå 740.000 tonn kobber i året. Dette vil gjøre Kamoa-Kakula til verdens nest største produserende kobbergruve, med en årlig inntjening på over fire milliarder dollar basert på dagens priser, fortsetter Kon-Tiki-forvalteren.

Skagen gikk inn i Ivanhoe Mines i 2018. Samtidig kom kinesiske Citic Group inn på eiersiden som en strategisk investor. 

– Gitt Kinas eksisterende miljøproblemer og fokus på fornybar energi og elektrifisering av transport, tror vi landet har et økende behov for å sikre seg langsiktig tilgang til kobber som er en viktig ingrediens i både moderne batterier og fornybare energinett, sier Bjelland.

– Nye, kraftige drivere

Skagen tror kobberprisene skal videre opp, og i så fall blir Ivanhoe-regnestykket enda bedre.

– Det finnes i dag rett og slett ikke nok kobber til å møte det grønne skiftet, sier forvalteren. 

– Som et av de mest allsidige industrimetallene har kobber alltid blitt sett på som en viktig indikator av økonomisk utvikling, lenge før man begynte å tenke på det grønne skiftet. Men med økt urbanisering, spesielt i fremvoksende markeder, og et økt fokus på luftkvalitet, har etterspørselen for kobber nå fått nye, kraftige drivere, utdyper han.