Sykehjemsplass kan koste over 900.000 kroner i året

Ved å velge fondskonto fremfor direkte eide aksjer for sparepengene, kan regningen for opphold på sykehjem reduseres kraftig.

AVHENGER AV INNTEKT: Hvor mye hver enkelt beboer betaler avhenger av beboerens inntekt. Her besøker Sylvi Listhaug Løkentunet sykehjem.  Foto: NTB Scanpix
Personlig økonomi

Er man gammel og ute av stand til å bo for seg selv, kan det være en stor lettelse å få flytte på et kommunalt sykehjem. Men det kan bli dyrt. Veldig dyrt.

– Egenandelen på et kommunalt aldershjem kan overstige 900.000 kroner året, avhengig av inntekten din og hvilken kommune du bor i, sier Gry Fremstad, advokat og rådgiver i Nordeas Private Banking-avdeling.

– Formuen din derimot, påvirker ikke egenandelen.

MYE Å SPARE: - Det er store beløp å spare på å gjøre tilpasninger, og det er mange enkle grep man kan ta, sier Gry Fremstad i Nordea. Foto: Silje Sundt Kvadsheim

85 prosent

Egenandelen på et kommunalt sykehjem eller institusjon er opp mot 85 prosent av alle inntekter beboeren har, men med fradrag for skatt og gjeldsrenter. Inntektene det er snakk om, i tillegg til pensjonen, er for eksempel utbytte fra aksjer, utleieinntekter fra bolig og renteinntekter.

– Det er store beløp å spare på å gjøre tilpasninger, og det er mange enkle grep man kan ta, sier Fremstad.

Hun opplever at en rekke kunder er opptatt av dette spørsmålet.

Aksjer

– Mange av dem har en vesentlig del av formuen sin i aksjer, sier Fremstad.

Disse aksjene kan gi et årlig utbytte. Noen aksjer, som gjerne betegnes som utbytteaksjer, har en høy direkteavkastning. Men havner man på kommunalt sykehjem, går inntil 85 prosent av disse inntektene til egenandel.

Det finnes ofte en enkel måte å unngå dette på.

– Ved i stedet å overføre midler til en fondskonto, eller et aksjefond/kombinasjonsfond/ akkumulerende rentefond, vil du kunne unngå at investeringene gir en løpende avkastning som vil inngå i beregningsgrunnlaget for egenandel, sier Fremstad.

En fondskonto er et individuelt investeringsprodukt med et forsikringselement der du velger din egen fondsportefølje og investeringsrisiko. For en fondskonto kommer normalt avkastningen først til beskatning ved uttak av midler fra fondskontoen.

Store forskjeller mellom kommunene 

Kommunen kan kreve en egenandel på opp mot 85 prosent av inntektene, men har ikke lov til å kreve inn mer enn det koster å drive en sykehjemsplass.

Hver kommune har mulighet til å fastsette en makspris. Enkelte kommuner har fastsatt en makspris som er langt lavere enn driftsutgiftene. Derfor er det store prisforskjeller mellom de ulike kommunene.

Oslo er blant kommunene med høyest makspris, i dag på 906.000 kroner året.

500.000 i forskjell

Finansavisen har laget et regnestykke som viser forskjellen mellom to fiktive, og velstående, pensjonister som har flyttet på et sykehjem: Unni og Laila.

Situasjonen for de to var opprinnelig helt lik: De fikk en årlig pensjon på 400.000 kroner, de eide en sekundærbolig i Oslo, hadde aksjeinvesteringer på 5 millioner kroner og to millioner kroner i bankinnskudd.

Unni vs. Laila

Unni UndelstadInntektEgenandel til sykehjem
Pensjon400 000323 714
Utleieinntekt fra enebolig i Oslo (markedsverdi 12 mill.)300 000255 000
Aksjeinvesteringer (5 mill.)250 000213 000
Bankinnskudd (2 mill.)40 00034 000
SUM990 000825 214
Laila LarsenInntektEgenandel til sykehjem
Pensjon400 000323 714
Aksjeinvesteringer gjennom fondskonto (5 mill.)00
Rentefond uten utedeling av utbytte (2 mill.)00
Enebolig gitt bort til sønnen00
SUM400 000323 714

Men lure Laila tok grep. Hun overførte de børsnoterte aksjene sine til en aksjesparekonto før årsskiftet, og reinvesterte pengene der. Bankinnskuddene sine plasserte hun i et rentefond uten utdeling av årlig avkastning. Og sekundærboligen valgte hun å overføre til sin sønn.

Resultatet er at mens Laila betaler 323.714 kroner årlig for sin sykehjemsplass i Oslo, må Unni ut med hele 825.214 kroner. Det er altså over en halv million kroner i forskjell i året.

Utleieinntekter

Eiendom er et viktig formuesobjekt for veldig mange. Den kan også gi solide inntekter dersom den leies ut, men inntil 85 prosent av denne nettoinntekten vil altså inngå i beregningen for egenandelen til sykehjemmet.

– Kan man selge huset uten at det påvirker betalingen?

Beregning av egenandel på sykehjem

Kommunen kan kreve en egenandel på et alders- eller sykehjem dersom oppholdet er ubegrenset i tid, eller har en varighet på minst 60 døgn pr. kalenderår.

Egenandelen beregnes av inntekter etter fradrag for skatt og gjeldsrenter.

Fribeløpet er på 8.400 kroner, og for inntekt mellom fribeløpet og 1G (99.858 kroner), betales en egenandel på 75 prosent av beregningsgrunnlaget. For inntekter over 1G er egenandelen 85 prosent av inntekten.

Fradrag i beregningen kan gjøres hvis beboeren ufrivillig legges på dobbeltrom, eller av hensyn til ektefelle og barn. Det er kun institusjonsboers inntekter av hans eller hennes reelle eierandeler som kan legges til grunn ved beregningen.

Inntekter som inngår i beregningsgrunnlaget er blant annet:

  • Pensjon.
  • Andre løpende trygdeytelser.
  • Arbeidsinntekt.
  • Næringsinntekt.
  • Leieinntekt.
  • Renter.
  • Aksjeutbytte.
  • Annen avkast­ning på formue.

– Ja, gevinst ved salg av eiendom som bolig, eller fritidsbolig, anses normalt som en endring i formuen, og skal ikke regnes som inntekt i denne sammenheng, sier Fremstad.

Salgssummen kan så for eksempel plasseres på en fondskonto og reinvesteres der.

Et annet alternativ er å overføre huset eller fritidsboligen til barna som forskudd på arv.

Uten avkastning

Bankinnskudd som gir renter, vil også kunne øke egenbetalingen på sykehjemmet.

– Et annet alternativ er plassering av midler i et ikke-utdelende aksjefond, kombinasjonsfond eller rentefond. I disse fondene blir nemlig den løpende avkastningen reinvestert direkte i fondet, og det er ingen årlig utdeling til andelseierne. Dermed er det heller ingen avkastning som vil inngå i beregningsgrunnlaget for egenandel.

– Å gjøre investeringer gjennom et eget aksjeselskap, vil være en en annen mulighet for å unngå høy egenandel, for da vil selskapet motta avkastningen, sier Fremstad.

– En av ulempene ved å gjøre dette, vil imidlertid være at årlig utbytte til den personlige aksjonæren, utover det som går til dekning av utbytteskatt og formuesskatt, vil inngå i beregningsgrunnlaget for egenandelen.

Hvis man ikke har et investeringsselskap fra før, vil det også tilkomme en etableringskostnad.

Kan bli umulig

Gry Fremstad påpeker at selv om det er fullt mulig å gjøre disse disposisjonene når man er kommet på et sykehjem/institusjon, er det ikke lurt å utsette det til siste liten.

– De fleste av oss liker jo ikke å tenke på at vi skal havne på et hjem, men det er en risiko for for eksempel å få slag eller bli dement, og det er nettopp da behovet oppstår. 

– På det tidspunktet kan det være nesten umulig å få gjennomført disse transaksjonene. En overføring av midler må skje mens man er mentalt og fysisk i stand til å undertegne de nødvendige doku­menter og forestå overføringen, sier Fremstad.

Fremtidsfullmakt

Skal man unngå å havne i en slik situasjon, uavhengig av om man havner på sykehjem eller ei, anbefaler Fremstad alle å utarbeide en fremtidsfullmakt. En fremtidsfullmakt er kort sagt et privatrettslig alternativ til offentlig vergemål og innebærer at du gir en eller flere personer fullmakt til å representere deg personlig og økonomisk dersom du selv ikke skulle være i stand til det.

Overføring av eiendom 

  • Ved overføring av giverens primære bolig, vil gavemottager få oppskrevet inngangsverdien til markedsverdi på overføringstidspunktet – forutsatt at giver har eid og brukt boligen som sin primære bolig i minst ett av de siste to årene. Tiden på sykehjem anses normalt som en såkalt «brukshindring», og vil kunne medberegnes som egen botid.
  • En oppregulering til markedsverdi gjelder også for fritidseiendom som er eid og brukt som egen fritidseiendom av giver i minst fem av de siste åtte årene. Tiden på sykehjem vil også her kunne beregnes som egen brukstid.
  • Ved overføring av sekundærbolig overtar arvingen eller gavemottageren som hovedregel giverens inngangsverdi og skatteposisjoner.
  • Dersom man vederlagsfritt overfører en eiendom til barn mens man lever, blir dette sett på som en gave eller forskudd på arv, og da skal mottager betale full dokumentavgift på overføringen dersom mottager bestemmer seg for å tinglyse. Dokumentavgift er p.t. 2,5 prosent av eiendommens fulle markedsverdi. Dersom eiendommen overføres når giver har gått bort, vil livsarvingen kunne få fritak på den andel vedkommende ville arvet etter arveloven av eiendommen.
sykehjem
inntekt
fondskonto
formue
arv
Nyheter
Samfunn
Personlig økonomi