Ekspertenes beste sparetips

Nordmenn flokker seg om indeksfond. Det er det gode grunner til, hevder eksperter.

FAN: Spareøkonom Bjørn Erik Sættem i Nordnet har 50 prosent av sin langsiktige spareportefølje i indeksfond. Foto: Iván Kverme

Tall fra Verdipapirfondenes Forening (VFF) viser at norske personkunder ved utgangen av september i fjor hadde 21,4 milliarder kroner i indeksfond, 14,2 prosent av deres samlede beholdning i aksjefond.

Andelen var 12,5 prosent ved utgangen av 2018, og har gått bare én vei siden den var nede i 4,8 prosent i 2013.

For nytegning er tallene høyere. Siden 2016 har mer enn hver femte krone av norske personkunders bruttotegning i aksjefond gått inn i indeksfond. Andelen var på sitt høyeste i 2018: 23,2 prosent.

– Billig, enkelt og best

Indeksfondenes økende popularitet er noe VFF har sett i flere år. Og trenden har vært enda sterkere i Nordnet, der indeksfond i fjor sto for halvparten av nettotegningen i aksjefond hos bankens privatkunder.

Kjøper du et globalt indeksfond, kan du legge det i skuffen og glemme det
Bjørn Erik Sættem, Nordnet

– Hovedårsaken er indeksfondenes lave kostnader. Videre har de fleste aktive fond tapt mot indeksen målt etter kostnader, og dette er kundene blitt mer oppmerksomme på, forklarer spareøkonom Bjørn Erik Sættem.

Han understreker også enkelheten.

– Kjøper du et globalt indeksfond, kan du legge det i skuffen og glemme det. Du har en bredt diversifisert portefølje, og risikerer ikke at forvalteren gjør en dårlig jobb. Kjøper du et aktivt fond, bør du følge med på om forvalteren klarer å slå indeksen på lang sikt. Klarer han ikke det, bør du bytte fond, sier Sættem.

– Kan være i rødt i ti år

Og denne meravkastningen risikerer du å måtte vente lenge på.

– Selv en dyktig aktiv forvalter kan være i rødt veldig lenge. Vi snakker uten problemer i ti år. Derfor må investorer være svært tålmodige når de velger en aktiv forvalter, eller også like andre egenskaper ved fondet, sier senioranalytiker Thomas Furuseth i Morningstar.

Han mener de vesentlig høyere kostnadene er den største terskelen for aktive fond. Det er disse som forklarer den stort sett svakere avkastningen sammenlignet med indeksfond.

Vi har 40.000 fond i Europa, og de fleste er små, dyre og dårlige
Thomas Furuseth, Morningstar

– Etterhvert som det blir mer åpenbart, vil flere investorer gå over til indeksfond. Vi har 40.000 fond i Europa, og de fleste er små, dyre og dårlige, fortsetter Furuseth.

Morningstars halvårlige aktiv/passiv-barometer måler hvordan Europa-baserte aktive fond presterer sammenlignet med indeksfond i samme kategori.

Barometeret viser at globale aktive fond presterer dårlig. Bare 15 prosent av dem slår indeksfondene over fem år. For norske aktive fond er suksessraten langt høyere. 62 prosent av norske aktive fond slår indeksfondene over fem år.

– Tallene er per 1. halvår 2019, men er stabile over tid, sier Furuseth.

GLOBALE INDEKSFOND HEVDER SEG

Fond*Avkastning 1 årAvkastning 5 år**
Holberg Global A33,14%13,18%
ODIN Global C34,39%12,60%
DNB Global A35,74%12,46%
DNB Global Indeks A29,46%11,89%
Storebrand Indeks - Alle Markeder A27,99%11,55%
KLP AksjeVerden Indeks28,34%11,49%
SKAGEN Global A30,96%11,06%
Storebrand Global Multifactor A22,29%10,94%
Storebrand AksjeSpar25,30%10,24%
Delphi Global A19,56%8,56%

*Rangert etter avkastning i løpet av fem år.
**Gjennomsnittlig avkastning per år.

Kilde: Morningstar

Sverger til globalt

Globale indeksfond er da også Nordnet-kundenes favoritter, med KLP AksjeGlobal Indeks og DNB Global Indeks som de mest populære.

– Småsparere forsto etter finanskrisen at globale aksjefond har like høy forventet avkastning som norske aksjefond, men med noe lavere risiko. Det å investere på Oslo Børs, som utgjør kun 0,3 prosent av verdens børsverdier, gir ikke tilstrekkelig diversifisering, sier spareøkonom Sættem.

Både han og fondsanalytiker Furuseth sverger til globale indeksfond i sin egen sparing.

– Samlet har jeg rundt 50 prosent av min langsiktige spareportefølje i indeksfond og 50 prosent i aktive aksjefond. Jeg vil anbefale indeksfond til alle som ikke er interessert i investeringer, men egentlig også til de mer interesserte. Å sette sammen en selvkomponert portefølje som slår et globalt indeksfond er vanskelig, sier Sættem.

– Innskuddspensjonen min er 100 prosent aksjer, det vil si et globalt indeksfond og et aktivt vekstmarkedsfond. Det er i utgangspunktet gunstig å legge de aktive fondene her fordi arbeidsgiver dekker kostnadene, poengterer Furuseth.

Lettere som aktiv?

Når indeksfond har økt slik i popularitet de siste årene, henger dette også sammen med et gunstig klima for slike fond.

– De største selskapene har gjennomgående gjort det bedre enn markedet helt siden finanskrisen. Det har indeksfondene tjent på – siden de må investere etter markedsverdi. En aktiv forvalter må i stor grad satse på overvekt i mindre selskaper for å ha sjanse til å slå indeksen, sier Sættem i Nordnet.

– Likviditetseffekten av store pengestrømmer inn i indeksfond forklarer hvorfor disse fondene har gjort det bedre enn aktive forvaltere, som ikke kan investere i indeksen, skyter Holberg-forvalter Harald Jeremiassen inn.

Sættem spår lysere tider for aktive forvaltere.

– Kostnadene er på vei ned for aktive fond, og kan ikke falle stort mer for indeksfond. Dermed vil det bli noe lettere for aktive forvaltere å konkurrere med indeks i fremtiden, sier han.

– I tiårene før finanskrisen gjorde små og mellomstore selskaper det gjennomgående noe bedre enn store. Kommer denne trenden tilbake, er det også til fordel for aktive fond, legger spareøkonomen til.

Aktive fond vs. indeksfond

Aktive fond: Et aksjefond der forvalteren søker å ta veddemål som avviker fra markedet, typisk en referanseindeks. Ifølge Morningstar tar et aktivt norsk aksjefond i snitt 1,3 prosent i årlig forvaltningshonorar.

Indeksfond: Et aksjefond som følger referanseindeksen automatisk. Derfor kan du mer eller mindre forvente børsens avkastning fratrukket svært lave kostnader. Ifølge Morningstar tar et gjennomsnittlig norsk indeksfond 0,3 prosent årlig for forvaltningen.