Aksjefond for 38 milliarder står utenfor aksjesparekonto

– Sløvt, sier Christian Kallevig Arnesen i Finansco.

VAR TIDLIG UTE: Christian Kallevig Arnesen og Finansco var raske med å få sine kunders aksjefond over på aksjesparekonto (ASK). Foto: Eivind Yggeseth
Personlig økonomi

Ved nyttår 2019 stengte overgangsvinduet for aksjesparekonto (ASK), etter å ha vært åpent siden ordningen trådte i kraft i september 2017. 

Overgangsvinduet åpnet for at man kunne flytte eksisterende midler i aksjer og aksjefond inn på en aksjesparekonto uten å betale skatt på opparbeidet gevinst.

Fra 1. januar 2020 regnes slik flytting som realisasjon av midlene, og det påløper gevinstskatt.

En opptelling fra Verdipapirfondenes Forening (VFF) viser at totalt 52,5 milliarder kroner ble satt inn på ASK i 2019, hvorav omtrent halvparten i løpet av november og desember.

Samlet har norske personkunder opprettet 662.834 aksjesparekonti, hvorav 80.000 ble åpnet i fjorårets to siste måneder (se større oversikt nederst i saken).

Kilde: VFF

– Unødvendig og sløvt

Totalt sto 125 milliarder kroner på ASK ved utløpet av 2019, tilsvarende 77 prosent av norske personkunders forvaltningskapital i aksjefond. 

Sagt på en annen måte: 23 prosent av midlene i aksjefond – nærmere 38 milliarder kroner – har ikke funnet veien til ASK.

– Dessverre er jeg ikke overrasket over at såpass mange har sovet i timen her. Denne sløvheten kan bli unødvendig dyr for disse, sier senior formuesforvalter Christian Kallevig Arnesen i Finansco. 

– Det kan også være at disse fondsinvestorene tror de er ivaretatt, av banken eller andre, men at de i praksis har vært (uvitende) overlatt til seg selv. Om det er noen som nå sitter med aksjefond i banken uten at disse er blitt håndtert, burde dette være en skikkelig «wake up call», legger han til.

– Unaturlig at alt skal over på ASK

Arnesen understreker likevel at det ikke er naturlig å tenke at all aksjefondskapital skal over på ASK. 

– Det er nemlig ikke alle fond som tilbys via ASK, enten fordi banken eller forvalteren selv har begrenset fondsutvalget på sin ASK, eller fordi det er begrensninger i kontotypen som gjør det, fortsetter han. 

Eksempler på begrensninger i kontotypen er at aksjefondet (eller aksjen) må være registrert innenfor EU/EØS. 

– For de aller fleste av oss vil ikke slike begrensninger være av svært stor betydning, og derfor er det synd at såpass mange fondskunder og aksjefondspenger fortsatt står utenfor ASK, sier Arnesen.

Det har heller ikke vært veldig lurt å flytte aksjefond med tap over på ASK. 

- Likevel er ikke det noen unnskyldning for å ha disse pengene utenfor ASK. Løsningen burde ha vært å selge utenfor ASK, og dermed få realisert det påløpte tapet på fondet/aksjen, for så å overføre pengene til ASK og kjøpe tilbake fondet/aksjen der, forteller formuesforvalteren.

Dette gjelder vel å merke om den enkelte fortsatt mener fondet/aksjen er bra/riktig å ha.

Tror fondskonto-kunder sov også

– Fikk dere kundene deres over på ASK?

– Ja, vi var svært tidlig ute med å håndtere flyttingen til ASK for våre kunder. Dette ble gjort for det meste i siste kvartal av 2018, svarer Arnesen. 

På samme tid håndterte Finansco også endringen i beskatning for fondskonto/unit link.

– Der trådte nye regler i kraft 1. januar 2019, og for dem med lang tidshorisont på aksjefondene sine ville det lønne seg å realisere fondskontoen til fordel for ASK. Jeg vil tro at det også var mange med fondskonto som burde ha realisert denne av skattemessige årsaker som likevel, enten av sløvhet eller dårlig rådgivning, ikke ble håndtert, sier partneren.

Må betale skatt – før eller senere

Spareøkonom Bjørn Erik Sættem i Nordnet synes på sin side det er bra at 77 prosent av norske personkunders aksjefond har funnet veien til ASK.

– Jeg tviler på om tallene er særlig høyere i Sverige. Forbrukerrådets undersøkelser har vist at det tok fire år før veksten i den tilsvarende svenske ordningen flatet ut, sier han.

Samtidig roser Sættem forbrukermyndighetene som presset på for å få Finansdepartementet til å utvide overgangsvinduet med ett år.

Han tror sparekundene som ikke har fått aksjefondet over på ASK kan deles inn i tre grupper: De som ikke har fått reglene med seg, de som har aksjefond med tap og de som ikke har planer om å bytte fond – og dermed ikke har behov for fleksibiliteten ASK gir.

– Så kan vi diskutere hvilken av disse gruppene som er størst. Nå er det ikke så mange som sitter med tap i aksjefond, så jeg vil nok tro en del har sovet i timen her, erkjenner Sættem.

Til slutt minner han om at du ikke slipper unna skatt, selv om du har flyttet aksjefondet ditt over på ASK.

– Å skyve gevinstskatten foran seg har en verdi. Men i motsetning til hva enkelte tror, må den betales før eller senere, når du en gang tar ut pengene, avslutter Nordnets spareøkonom.

Vi minner til slutt om at tallene i artikkelen ikke inkluderer enkeltaksjer.

Kilde: VFF
aksjesparekonto
finansco
christian kallevig arnesen
nordnet
bjørn erik sættem
verdipapirfondenes forening
skatt
forbrukerrådet
Nyheter
Personlig økonomi
Bank