Skilsmisser er det mange av i Norge i dag, og det er da, i tillegg til ved dødsfall, at man ser konsekvensen av en ektepakt.
– Den moderne familien, med dine, mine og våre barn er jo nærmest blitt normalen, og da kan det naturlig nok bli komplisert, sier Ane Fuglesang Herskind. Hun er senioradvokat i Dalan Advokatfirma, og bistår mange klienter i skilsmissesaker.
Fakta om ektepakt
– Det vi ofte ser, er at folk som går fra hverandre blir overrasket når bruddet er en realitet, fordi de trodde at alt skulle deles likt. Når de så oppdager at den faktiske fordelingen avviker fra forventningene, kan det føre til store konflikter.
– Det å ha et bevisst forhold til hva som skjer dersom man skulle gå fra hverandre, opplever jeg kan bidra til å unngå eller dempe potensielle fremtidige konflikter. Når man skriver en ektepakt går man også gjennom det økonomiske, og ved en slik prosess blir man realitetsorientert om de faktiske forhold, sier hun.
Med en ektepakt kan ektefellene blant annet avtale hvordan formuen skal fordeles.
– Hvis ektefellene ønsker å avtale seg bort fra lovens utgangspunkt om «felleseie», så må de opprette ektepakt. Det å ha felleseie, betyr i praksis at alle verdiene skal deles likt ved et eventuelt brudd, sier hun.
Skjevdeling
Det finner imidlertid flere unntak fra utgangspunktet om likedeling av felleseiemidlene, blant annet dersom en av ektefellene har krav på skjevdeling.
– Skjevdeling forutsetter at en av ektefellene hadde formue forut for ekteskapet, eller har arvet midler eller fått gaver fra andre enn den andre ektefellen under ekteskapet. Midlene må også fortsatt være i behold på tidspunktet for samlivsbrudd, eller det som vi juridisk sett omtaler som «skjæringstidspunktet».
Hvis vilkårene for skjevdeling er oppfylt, skal den aktuelle skjevdelingsverdien holdes utenfor delingsgrunnlaget.
Ved å skrive ektepakt er det også en mulighet til å sikre seg mot at ektefellen stikker av med hytten som har gått i arv i din familie.
– Ved å opprette ektepakt om særeie, sikrer man at den berettiget får beholde både verdien og selve gjenstanden. Dette er ikke nødvendigvis tilfellet ved skjevdeling, som kun er en såkalt «verdiregel», sier Herskind.
En ektepakt kan ikke avtaleregulere hvordan selve oppgjøret skal foretas ved et eventuelt brudd. En ektepakt er også begrenset til å handle om formuesordninger mellom ektefeller (se faktaboks), og kan for eksempel ikke inneholde avtaler om omsorg eller bidrag for barna.
For at en ektepakt skal være gyldig, må den oppfylle visse formkrav.
– Alt dette gjøres vanligvis under ett møte, så det er ikke så komplisert som det kanskje kan høres ut. Det stilles dessuten også krav om at vitnene må være myndige og ved full sans og samling når de signerer, sier hun.
an tinglyses
En ektepakt kan tinglyses, men den må ikke.
– Dersom ektepakten tinglyses i Ektepaktregisteret, får den vern mot kreditorer. Men ektefeller kan også opprettet en ektepakt seg imellom, og ha den hjemme i skuffen, og den vil fortsatt være gyldig mellom ektefellene.
– Mitt beste råd er å tenke nøye igjennom hva man ønsker å oppnå ved den aktuelle disposisjonen, og på den måte sikre at dokumentet utarbeides i riktig form og i tråd med de nødvendige formkravene og aktuelle reglene som gjelder for den type disposisjon, sier hun.
Små feil - store konsekvenser
Mange trenger både en ektepakt og et testament for å dekke deres ønsker og behov.
– Regelverket kan være nokså komplisert, og små feiltrinn kan føre til store konsekvenser – i verste fall kan disposisjonen bli ugyldig. Jeg vil derfor anbefale å oppsøke juridisk rådgivning, så man i størst mulig grad sikrer at dokumentet står seg ved eventuell konflikt, sier hun.
Det er likevel verdt å merke seg at også ektepakter ført i pennen av en advokat kan bli kjent ugyldig i en domstol, som i saken med kvinnen som ikke ønsket at datteren skulle arve huset.