Kroneraset har utløst valutalånssjokk

Tidenes svakeste krone er elendig nytt for alle med valutalån. – Ikke kjekt, sier Sparebank 1 SR-Bank.

DÅRLIG SERVERING: Tidenes svakeste krone - også mot sveitserfranc - har økt nordmenns valutalån kraftig. Foto: NTB scanpix

Dobbeltsjokket med coronaviruset og oljepriskrigen har rammet norsk økonomi midtskips, og sendt kronen hodestups til nye bunnrekorder.

Mot euro nådde kronen bunnen i går, med EURNOK på 11,58. Mot dollar nådde kronen bunnen tidligere i dag, med USDNOK på over 10,52. Det tilsvarer en kronesvekkelse på hhv. 17,5 og 19,7 prosent siden nyttår.

Bunnrekordene faller mot andre valutaer også, som for eksempel sveitserfranc, hvor kursen nå nærmer seg 11 kroner. Siden nyttår snakker vi om en svekkelse på over 20 prosent.

Den kraftige kronesvekkelsen er, uansett valuta, elendige nyheter for norske bankkunder med valutalån. Et tenkt lån på ti millioner kroner i sveitserfranc har altså bare siden nyttår vokst til 12 millioner kroner.

Intet ras av tvangssalg

HAR OVER 800 VALUTALÅNSKUNDER: Sparebank 1 SR-Bank og kommunikasjonsdirektør Thor-Christian Haugland. Foto: Sparebank 1 SR-Bank

– Det er ikke kjekt å være valutalånskunde i disse dager. Vi er i dialog med våre valutalånskunder og diskuterer ulike løsninger, sier kommunikasjonsdirektør Thor-Christian Haugland i Sparebank 1 SR-Bank til Finansavisen.

Løsningen er først og fremst at lånet nedbetales for å kompensere for valutakursendringene, noe flere kunder har måttet gjøre med jevne mellomrom de siste 12 månedene.

– Svekker kronen seg og bryter nivåene satt i låneavtalen, må kunden foreta ekstraordinære innbetalinger underveis, som en motvekt. Noen mangler kapitalen som kreves, og velger da å realisere på aktivasiden, eksempelvis i form av fast eiendom de måtte ha, sier Haugland.

– Men det er ikke sånn at mange boliger nå legges ut på tvangssalg. Våre valutalånskunder er relativt robuste og har lang erfaring med denne lånetypen. Men ingen av dem hadde trodd på en så sort svane, og vi skal ikke legge skjul på at situasjonen er krevende for flere av kundene, understreker han.

Dobling og rentebuffer

Flertallet av bankens drøyt 800 valutalånskunder har altså vært med i gamet lenge.

– Gjennomsnittskunden har sittet med valutalån i 15 år, så vi snakker ikke om nybegynnere. De fleste har lånt i sveitserfranc, men vi har noen i yen og euro også. Eurolånene er for det meste tilknyttet fritidsboliger i utlandet, og noen av disse medfører også leieinntekter i euro, forteller kommunikasjonsdirektøren.

– Det er ikke kjekt å være valutalånskunde i disse dager.
Thor-Christian Haugland, Sparebank 1 SR-Bank

I løpet av 2005 svingte sveitserfranc-kursen mellom 5,00 og 5,30 kroner, altså under halvparten av dagens nivåer. Tenker vi oss et lån på ti millioner kroner da, ville dette med kronesvekkelsen i mellomtiden altså ha mer enn doblet seg til over 20 millioner kroner.

– Samtidig må vi tenke på at valutalånskundene i disse 15 årene har hatt en boliglånsrente på i overkant av én prosent. Tenker du på hva disse har betalt av kostnader på dette lånet, mot hva det hadde vært i kroner, har dette utgjort betydelig lavere kostnader som har gjort disse i stand til å bygge opp en buffer, minner Haugland om.

DNB vil ikke si 

Sparebank 1 SR-Banks samlede valutalånsportefølje er i dag oppunder 2,5 milliarder kroner.

– Takket være kundenes innbetalinger i løpet av kronesvekkelsen, har boken vår vært veldig stabil de siste årene, sier kommunikasjonsdirektøren.

DNB velger å holde kortene tett til brystet om sin valutalånsvirksomhet. 

– Dette er ikke tall vi går ut med, men vi driver hovedsaklig med valutasikring på vegne av våre bedriftskunder, sier kommunikasjonsrådgiver Andreas Nyheim i en kort kommentar.