Advokatens klare råd: Overfør familiebedriften til barna nå

Trusselen om en retur for arveavgiften er høyst reell. – Ingen tid å miste, sier advokat.

SKUMLE PLANER: Staten tok inn 2 milliarder kroner årlig på arveavgiften som ble avviklet. Vår arveekspert tror Ap-leder Jonas Gahr Støres rødgrønne vil slite med å få til nye regler som monner, særlig når SV-leder Audun Lysbakken vil øke bunnfradraget til 5 millioner. Satsene må iallfall opp, er spådommen. Foto: NTB scanpix
Personlig økonomi

Noe av det første de borgerlige gjorde etter at de kom til makten i 2013, var å begrave arveavgiften. Men skal vi tro retorikken fra særlig SV, vil det å vekke arveavgiften til live igjen være noe av det første de rødgrønne gjør når de kommer til makten neste år.

Primærstandpunktet i Ap er riktignok ikke å gjeninnføre arveavgiften, men dagens meningsmålinger er ikke sikrere enn at partiet – sammen med SV og Sp – kan måtte trenge hjelp fra Rødt for å sikre stortingsflertallet.

Hvis verdiene uansett skal overføres, er det ingen grunn til å vente lenger
Trond Olsen, Skattebetalerforeningen

Overfør bedriften nå

Denne trusselen har allerede fått mange familier til å fremskynde generasjonsskiftet. De tør ikke å ta noen sjanser på hva som skjer i regjeringsforhandlingene.

– Folk vet at generasjonsskiftet iallfall ikke blir billigere med en eventuell ny regjering. Hvis verdiene uansett skal overføres, er det ingen grunn til å vente lenger, sier advokat Trond Olsen i Skattebetalerforeningen.

Særlig eiere av familiebedrifter bør iverksette nå, selv om avgiften neppe kommer før i 2022.

– Her er det mange viktige problemstillinger å avklare. Verdiene er ofte store og prosessene tidkrevende. Gjør grundige overveielser og snakk med barna, fortsetter advokaten.

Bruk aksjeklasser

En sentral problemstilling i generasjonsskifter er hvilken type overgang familien skal gjøre. Skal senior eie og drive? Skal senior eie, men ikke drive?

– Foreldregenerasjonen vil ofte beholde kontrollen lengst mulig, og overføre gradvis til neste generasjon. Dette gjøres ved bruk av forskjellige aksjeklasser, der B-aksjer med ingen eller begrenset stemmerett overføres til neste generasjon, mens foreldrene beholder A-aksjene (én eller flere) med stemmerett og utbytterett, sier Olsen.

Dermed beholder foreldrene kontrollen – og sikrer seg økonomisk gjennom utbytteretten. På B-aksjene er det derfor vanlig med utbyttebegrensninger.

Gi avkall på nok utbytte

Pass på at de økonomiske begrensningene i B-aksjene ikke blir for store. Da risikerer du at overføringen likevel rammes av arveavgift senere.

Advokaten viser til Skattedirektoratets tidligere «Håndbok i arveavgift».

– Her ble det lagt avgjørende vekt på at arvingen hadde krav på utbytte for at den «vesentlige rådigheten» skulle være overtatt. Hvis B-aksjene hadde rett til mindre utbytte enn A-aksjene, ble det uttalt at rådigheten var overtatt hvis utbytteandelen var over 50 prosent pr. aksje – selv om det ikke var stemmerett på aksjene, forteller han.

Skal du unngå fremtidig arveavgift, uansett eiendel, må du være sikker på at råderetten er overført til neste generasjon. For aksjer betyr det at de har tilstrekkelig utbytterett.

– Har du allerede gjennomført generasjonsskifte, og beholdt for mye av rettighetene selv, må du endre dette før arveavgiften kommer, sier Olsen.

Opprett holdingstruktur

I overføringen av aksjer til barna, brukes gavebrev og/eller kontrakt om gavesalg.

– Mange velger å opprette et holdingselskap der barna mottar A- eller B-aksjer – tilsvarende andel av arven for å sikre likedeling. I tillegg setter de opp personlige holdingselskaper for hvert av barna, slik at arvingene selv kan ta ut utbytte etter eget behov, sier Olsen.

En slik struktur er også skattemessig gunstig.

Når senior eier aksjer privat, og gir aksjene til barnas aksjeselskap, kan barna vanligvis selge aksjene senere under fritaksmetoden uten gevinstskatt. Dermed kan skatten utsettes til senere utdeling av utbytte.

– Myndighetene kan foreta gjennomskjæring, men vil ikke gjøre det så lenge det handler om generasjonsskifte, og aksjene ikke planlegges solgt like etter overføring, forklarer advokaten.

– Flere bindende forhåndsuttalelser fra Skattedirektoratet har også lagt vekt på at verdien av de overførte aksjene har vært langt høyere enn skattefordelen senior har fått ved å kvitte seg med aksjer som hadde vært gjenstand for gevinstskatt i aksjonærmodellen, føyer han til.

Kort om aksjeskatt

  • Eier du aksjer gjennom et AS, er det fritaksmetoden som gjelder. Det vil si at selskapet som hovedregel er fritatt for beskatning av gevinst/utbytte på aksjer (3 prosent utbytte utenfor konsern).
  • Beskatningen skjer først når du – som personlig aksjonær – tar pengene ut av selskapet som utbytte. Da slår aksjonærmodellen inn.
  • Ifølge aksjonærmodellen er utbytte skattepliktig som alminnelig inntekt (22 prosent for 2020), etter at det 1) er redusert med et skjermingsfradrag og 2) multiplisert med en justeringsfaktor (1,44 for 2019).
  • Skjermingsfradraget = skjermingsgrunnlaget (kjøpskost pluss ubenyttede skjermingfradrag fra tidligere år) x skjermingsrenten (1,3 prosent for 2019).
  • For personlige aksjonærer er salgsgevinst skattepliktig som alminnelig inntekt, mens tap er fradragsberettiget.
  • Eierskatten på utbytte og gevinst/tap blir 31,68 prosent grunnet justeringsfaktoren (22 prosent x 1,44).
Kilde: Skatteetaten

En utbytteskattefelle

Samtidig må senior merke seg den bindende forhåndsuttalelsen som utløser utbytteskatt – hvis gaven overføres direkte fra eget holdingselskap til barnas aksjeselskaper.

– Overføring fra holdingselskap regnes som utbytte til senior først, selv om fritaksmetoden anvendes og formålet er en klar gaveoverføring. Begrunnelsen er at gaven reelt sett kommer fra den bakenforliggende eieren, og skattemessige konsekvenser av transaksjonen må hensynta dette, sier Olsen.

– Tanken er da at senior, som en personlig aksjonær, først har mottatt aksjene fra sitt eget holdingselskap overdratt som utbytte, for så å gi disse videre, fortsetter han.

Skriv aksjonæravtale

Advokaten understreker videre behovet for en god aksjonæravtale, som sikrer at aksjene ikke går ut av familien ved skilsmisse, samlivsbrudd eller død.

I en aksjonæravtale står man relativt fritt til å avtale det man vil. I tilfeller med flere arvinger/aksjonærer kan en aksjonæravtale eksempelvis regulere hvordan aksjer skal skifte eiere.

– Dette kan være vedtekter om forkjøpsrett, salgsforbud eller medsalgsrett for B-aksjene om A-aksjer blir solgt, slik at arvinger med B-aksjer tilgodeses ved et senere salg av bedriften, sier advokaten.

Har du allerede gjennomført generasjonsskifte, og beholdt for mye av rettighetene selv, må du endre dette før arveavgiften kommer
Trond Olsen, Skattebetalerforeningen

Hvis én skal overta alt

Arvelater står også fritt til, så lenge generasjonsskiftet skjer i levende live, å avgjøre at én bestemt arving overtar alle aksjene.

I et testament vil derimot pliktdelsarven sette begrensninger, og disse blir større i den nye arveloven som trer i kraft fra nyttår.

Pliktdelsarven utgjør som hovedregel to tredjedeler av arvelaters formue opptil en grense pr. livsarving som vil gå fra én million kroner til 15 G (1 G = 99.858 kroner x 15 = 1.497.870 kroner).

– Men samtidig faller det gjenstandsmessige pliktdelsvernet bort. Foreldregenerasjonen kan da bestemme at én bestemt livsarving skal arve én bestemt eiendel, eksempelvis bedriften, selv om verdien av denne langt overstiger pliktdelsarven, sier Olsen.

Forutsetningen er at arvingen betaler det overskytende til boet.

Merk at de nye pliktdelsreglene først gjelder når testator dør mer enn ett år etter at ny lov trer i kraft 1. januar 2021.

arveavgift
arv
skattebetalerforeningen
sv
trond olsen
generasjonsskifte
stemmerett
utbytte
testament
fritaksmetoden
aksjonærmodellen
skatt
gaver
aksjonæravtale
pliktdelsarv
skattedirektoratet
Nyheter
Personlig økonomi
Jus