– Komedier og skrekk best avkastning

Det hevder filmprodusent og -regissør Frank Mosvold i Kool Produktion. Han mener norsk films «nye gullalder» gir gode muligheter for private investorer.

– Avkastningen blir trolig best, dersom pengene satses på komedier, familiefilmer, animasjon eller skrekkfilmer, utdyper han.

– Både komedier og skrekkfilmer er generelt billige å produsere, men førstnevnte har typisk et mer begrenset internasjonalt potensial.

Ifølge Mosvold har norske produsenter dessuten «knekt koden», når det gjelder hva familier her i landet ønsker å se.

– Animasjon er dyrere å lage, men her er det store internasjonale markedet spennende, tilføyer han.

Les også

Netflix endrer filmmarkedet

Netflix og andre strømmingstjenester bidrar til at både produksjonen og distribusjonen av filmer raskt endrer seg, ifølge to eksperter.

Selv har Mosvold hatt stor suksess med animasjonsserien Elleville Elfrid, som også er blitt til spillefilm og dataspill.

Få børsnoterte filmaksjer

Filmskaperen påpeker at det flere alternativer for personer som ønsker å investere i filmbransjen.

– Det letteste er å kjøpe aksjer i børsnoterte selskaper, sier han.

– Det finnes få uavhengige filmstudioer, ettersom de fleste nå er kjøpt opp av større konglomerater, og Disney er langt mer enn bare et filmstudio.

Amerikanske Lionsgate er imidlertid et «pure play», og det samme gjelder Genius Brands International, som fokuserer på innhold for barn.

I tillegg kommer strømmegiganten Netflix, som har en markedsverdi på nesten 2.000 milliarder kroner.

Direkte filminvesteringer

Man kan også investere direkte i produksjonsselskaper.

– De fleste norske produksjonsselskapene er underkapitaliserte og på evig jakt etter investorer, opplyser Mosvold.

– Det viktigste er å finne et du stoler på og som har en bevist evne til å produsere film.

Mosvold tilføyer at de fleste større norske produksjonsselskapene allerede er kjøpt opp av svenske SF Studios eller Nordisk Film.

Han nevner også en tredje mulighet; å investere direkte i enkeltfilmer.

– Jeg vil anbefale potensielle investorer å kontakte hovedprodusenten på filmer de liker, og å finne en de stoler på og har god kjemi med, sier Mosvold.

– Private investorer kan tilføre den norske filmbransjen veldig mye, fra finansiering til markedsføring, og selv får jeg mange gode ideer og innspill fra de vi har i Kool Produktion.

SKAPTE ELLEVILLE ELFRID: Produsent og regissør Frank Mosvold i Kool Produktion. Foto: Jacob Buchard

Private investorer kan tilføre den norske filmbransjen veldig mye

Frank Mosvold, Kool Produktion

Evalueringsprosessen

En annen norsk filmskaper, Bjørn Eivind Aarskog i Filmhimmelen, opplyser at enkeltinvestorer typisk skyter inn minst en million kroner hver i kommersielle spillefilmer med budsjetter på 8 millioner kroner og oppover.

I likhet med Mosvold anbefaler han at mulige investorer først tar kontakt med etablerte produksjonsselskaper og ber om informasjon om ulike filmprosjekter.

– Da kan du få se prosjektbeskrivelser, manus og piloter, samt en investerings- og tilbakebetalingssplan, sier han.

– Et sterkt manus med dyktige skuespillere er viktig, og det samme gjelder riktig lanseringstidpunkt, markedsføring, etc. Når det er sagt, har man ingen garanti for at premieren ikke sammenfaller med noen gærninger som flyr inn i Twin Towers eller at en kineser spiser virusinfisert flaggermus til lunch.

Må bli emosjonelt engasjert

Aarskog viser til at det er vanskelig å «spå» hva slags avkastning en enkelt film vil gi, selv om lanseringen går greit.

– Det er mange viktige faktorer for en films suksess, kanskje like mange som det er «wanna be» filmstjerner i restaurantbransjen i Hollywood, erklærer han.

– Det viktigste er at filmen får publikum til å bli emosjonelt engasjert; at de ler, gråter, er skremt, overrasket og underholdt.

I tillegg kommer en rekke produksjonstekniske valg som gjøres for å øke suksessfaktoren, forteller Aarskog.

– Det blir en helhetsvurdering, og det gjør det hele både spennende og interessant, sier han.

PRISBELØNT FILMSKAPER: Produsent og regissør Bjørn Eivind Aarskog i Filmhimmelen. Foto: Filmhimmelen

Det viktigste er at filmen får publikum til å bli emosjonelt engasjert

Bjørn Eivind Aarskog, Filmhimmelen

Kjente navn mindre viktig

Adm. direktør Magnus Thomassen i Mediefondet Zefyr opplyser at det derimot ikke er kritisk viktig å ha kjente navn på skuespillerlisten.

Han mener dette er en trend, selv i Hollywood.

– For et tiår siden var det avgjørende å ha med minst en filmstjerne, for å tiltrekke seg publikum, men dette er ikke lenger tilfellet, sier filminvestoren.

– Her i landet kan enkelte beslutte å kjøpe kinobillett, fordi en kjent skuespiller er med i en norsk film, men for de fleste har dette lite å si.

Som unoterte aksjer

For øvrig sammenligner Mosvold investeringer i film med kjøp av relativt risikable og lite likvide verdipapirer, som unoterte aksjer.

– Film er høyrisiko, så selv långivere tar en ganske høy rente og gjerne en del av filmens overskudd, forklarer han.

– Du burde investere i flere forskjellige filmer, og da blir kanskje en av dem en stor «hit».

Ifølge Mosvold regnes en norsk film typisk som vellykket, dersom den får minst 100.000 besøkende i landets kinoer. 

Tall under 35.000 anses derimot som katastrofale. Mannen bak Elleville Elfrid påpeker at hverken norske eller internasjonale filmer har nådd sitt publikumpotensial i år, som følge av coronarelaterte nedstengninger.

Tar typisk flere år

Filminvestorer burde også ha i bakhodet at kapitalen typisk er bundet opp i flere år.

– Det tar vanligvis ett år å skrive manus, ytterligere et år å få på plass finansieringen, og et år å produsere filmen, opplyser Mosvold.

– I alt er det med andre ord snakk om tre år, vel og merke dersom alt går på skinner.

Dessuten er risiko– og avkastningsforholdet annerledes, dersom filmen produseres for TV eller strømming i stedet for kinoene.

– TV- og strømmingselskapene betaler typisk filmens kostnader, pluss et avtalt tilleggsbeløp, sier Mosvold.

– Filminvesteringen blir dermed tryggere, men med langt mindre oppside enn om det primært hadde dreid seg om kinodistribusjon.