Hos advokatfirmaet Bull & Co er pågangen stor fra klienter som vurderer å overføre eiendeler til neste generasjon, i tilfelle arveavgiften skal komme tilbake igjen.
– Det er mange som nå sier at de gjerne vil overføre alt; hus, hytter, aksjer og penger, sier Randi Birgitte Bull, advokat og partner i Bull & Co.
Men det er ikke nødvendigvis så lurt, for i flere tilfeller kan det å forsøke å unngå en eventuell arveavgift føre til en vesentlig høyere skattekostnad.
Behold huset
– Hvis man har et hus, som mor og far skal fortsette å bo i, er det sjelden fornuftig å overføre det huset som forskudd på arv, sier hun.
Årsakene til det er flere.
– For det første kan det bli en skattemessig gjennomskjæring, ettersom det kanskje ikke vil anses å være en realitet at eiendomsretten har gått over, fordi foreldrene fortsatt bor der. Hvis overføringen ikke har realitet, vil arven først falle når de dør, og hvis arveavgiften har blitt gjeninnført i mellomtiden vil det kunne utløses en arveavgift på husets verdi likevel.
– Hvis junior eier huset som mor og far bor i, så er det for junior en sekundærbolig som gir en høy formuesskatt, sier hun.
Gevinstskatt
Dersom junior, etter at mor og far dør, finner ut at han likevel ikke vil bo i boligen og selger boligen, vil han måtte betale gevinstskatt på husets verdistigning siden han overtok det.
Dessuten er det slik at dersom man arver et hus etter sine foreldre, får man fritak for dokumentavgift for den delen av husets verdi man arver etter loven. Men overfører man en eiendom til barn mens man selv lever, anses det som gave, og da må mottaker betale full dokumentavgift på overføringen.
– Huset er derfor i liten grad egnet til å gi som forskudd på arv, kanskje med unntak av et stort hus med sokkelleilighet der arvelater flytter ned i sokkelleiligheten, sier Bull.
Hyttene kan vurderes
Hytter er det derimot enklere å gi som forskudd på arv.
– Da kan også foreldrene forbeholde seg en liten bruksrett, sier hun. Uten at det er risiko for at det vil få skattemessige konsekvenser eller risiko for gjennomskjæring.
Også ved overføring av hytter som forskudd på arv må det betales en dokumentavgift, på 2,5 prosent av markedsverdien.
– Det som er viktig da er å tenke gjennom hvem som skal sitte igjen med hytten til slutt, slik at man slipper dokumentavgift i flere omganger, sier Anne Sofie Rolfsjord, senioradvokat i Bull & Co.
– Mange starter for eksempel med å overføre en hytte til sine tre barn i et sameie, mens de selv har en bruksrett. Men når mor og far er borte, ønsker søsknene ikke lengre å eie sammen, men at en av dem kjøper ut de andre. Da må dokumentavgiften betales på nytt, sier hun.
Også ved hytter risikerer arvemotakerne en gevinstbeskatning hvis hytta selges før man har eid og brukt den i fem år.
– Dette er et godt eksempel på at det er viktig å snakke sammen i familien før man tar viktige beslutninger, sier hun.
– I endel tilfeller kan det kanskje være like greit å selge hytta og dele pengene mellom barna i stedet. For det er ikke alltid så lett å eie en hytte sammen sier Bull.
Familiebedriften
De mest kompliserte sakene, og også mest tidkrevende, er arveoppgjørene som også inkluderer en familiebedrift.
– Det er viktig å begynne tidlig, for det er mye som skal på plass. Dette er ikke noe man kan begynne med i 12. time. Det aller viktigste spørsmålet å tenke gjennom om neste generasjon faktisk skal overta, eller om ingen av barna er egnet eller ønsker å overta, og det er bedre å selge og dele pengene fra salget.
– Det er ikke alltid at arvingene ønsker å overta heller, påpeker Rolfsjord.
– Selv om fordelen ved et foregrepet arveoppgjør er at senior senor har hånden på rattet, så er det viktig at resten av familien involveres og at junior som skal overta har et eierskap og et engasjement i prosessen, sier Bull.
– For ofte er det heller ikke noe tema at barna skal overta bedriften sammen, kanskje spesielt hvis en skal jobbe der, men de andre skal eie aksjer og ta del i overskudd og utbytte uten å jobbe i virksomheten.
Skattesatser for 2020
To aksjeklasser?
Og nettopp denne delingen kan by på problemer, for hvem skal egentlig ha stemmerett og rett til utbytte?
Mange tenker kanskje at mye kan løses gjennom å opprette to aksjeklasser, men fullt så enkelt er det ikke nødvendigvis.
– I 2013, mens det fremdeles var arveavgift, satt skattemyndigheten fokus på det de mente var et problem: At folk overførte aksjer til neste generasjon, der arvingene fikk B-aksjer uten stemmerett og utbytterett. Disse ble så overført til barna med lav verdi fordi de ikke hadde stemmerett og utbytterett, og dermed fikk en lavere arveavgift. Så kunne man noen år senere på generalforsamling oppheve aksjeklassene, og dermed hadde man fått loset store verdier over til arvingene med lav arveavgift.
Dette ønsket skattemyndigheten å slå ned på, men så forsvant arveavgiften fra 1.1.2014 og problemstillingen var ikke lenger aktuell.
– Nå er situasjonen motsatt, påpeker Bull.
– Dersom senior nå mens det ikke er arveavgift overfører aksjer uten stemmerett og uten utbytterettigheter, og så senere dør etter at en arveavgift er gjeninnført, vil det kunne stilles spørsmål om aksjene reelt sett ble overført i første omgang, sier Bull. Dette fordi det vil kunne stilles spørsmål ved om det var en realitet at junior faktisk fikk overført eiendomsretten til aksjene dersom han ikke samtidig fikk stemmerett og utbytterett.
– En overføring av bedriften må faktisk ha en realitet, sier Rolfsjord.
Pensjonsavtale
Et annet spørsmål som må tas stilling til, dersom barna skal arve familiebedriften, er hva senior skal leve av fremover.
– Hvis aksjene er eid gjennom et holdingselskap, og utbyttet har vært seniors viktigste inntektskilde har han kanskje ingen god pensjon å snakke om, sier Bull.
– En løsning i et slikt tilfelle kan for eksempel være at bedriften påtar seg ansvar for å tegne en personforsikring til senior, slik at han sikres en inntekt.
– Det er en god del av de litt kranglete arveoppgjørene, og det er veldig trist når det blir krangel og uvennskap, spesielt når man tenker at det kunne vært løst på en annen måte, sier Bull.
– Mellom søsken er det ikke en uvanlig oppfatning av at hvis man ikke blir behandlet likt, betyr det at foreldrene ikke er like glade i barna sine, fortsetter hun.
Mange blir skuffet
Derfor råder advokatene familiene til å snakke grundig sammen på forhånd, fordi mange problemer kan bli løst gjennom dialog.
– I arveoppgjør er det ofte mye som kommer opp. Det er ikke uvanlig at det er noen som føler at de er blitt urettferdig behandlet i barndommen, og har en forestilling om at det skal ryddes opp og bli rettferdig i arveoppgjøret, sier Rolfsjord.
– Og så blir man litt skuffet over at det ikke skjer. Da skyldes det gjerne at partene har en litt ulik oppfatning av situasjonen, i kombinasjon med foreldre som ikke har vært tydelige nok på hva som er skjedd, og hva de ønsker skal skje på arveoppgjøret.
Bull påpeker at et foregrepet generasjonsskifte også bør kombineres med et testament som bestemmer hvordan resten av arven etter foreldrene skal fordeles, for å sørge for en helhetlig overføring.
