Utstasjonerte risikerer skattesmell

I coronaåret 2020 er det viktig å være svært påpasselige på skattereglene.– For noen kan det være lurt å legge juleferien et annet sted, råder Cathrine Bjerke Dalheim  i KPMG.

PROBLEMER? Et lengre arbeidsopphold i utlandet, som her i Houston, kan fort resultere i en større skatteregning enn forventet.  Foto: Dreamstime
Personlig økonomi

Mange nordmenn har i løpet av sin karriere arbeidsopphold i utlandet. Norden og Europa er et vanlig reisemål innenfor salg eller bygg og anlegg. Bransjer som olje, gass og shipping sender hyppig sine ansatte på oppdrag til USA, Singapore eller Malaysia.

Et sentralt spørsmål som oppstår ved et jobbopphold i utlandet, er hvor mye skatt som skal betales, og til hvem.

– Hovedregelen er at global skatteplikt til Norge opprettholdes inntil man eventuelt er skattemessig emigrert, sier Cathrine Bjerke Dalheim, advokat og parter i KPMG. 

For å være skattemessig emigrert er det et krav at man ikke disponerer bolig i Norge, ikke oppholder seg i Norge i mer enn 61 dager pr. inntektsår, og at begge disse vilkårene er oppfylt i tre hele inntektsår.

At man har skatteplikt til Norge innebærer at all inntekt og formue skal tas med i den norske skattemeldingen, uavhengig av hvor inntekten er opptjent og formue er plassert.

Men samtidig er arbeidsinntekten som regel skattepliktig også i det landet man arbeider.

RYDD I PARPIRENE: – Alle bør nå sjekke kalenderen og finne dokumentasjon. Hvis antall dager ser ut til å overstige grensen, kan det være lurt å legge juleferien til et annet sted inn i Norge, sier Cathrine Bjerke Dalheim i KPMG Foto: Iván Kverme

Ettårsregelen

For å unngå dobbeltbeskatning har Norge inngått skatteavtaler med de fleste land det er aktuelt å reise til, men for de aller fleste som jobber utenlands er det mest praktisk og lønnsomt å benytte seg av den såkalte ettårsregelen. Litt forenklet innebærer regelen at du betaler skatt til det landet du jobber i av arbeidsinntekten, mens du i den norske skattemeldingen får fradrag som tilsvarer norsk skatt på den samme utenlandsinntekten. Det er ingen krav til dokumentasjon for betalt skatt i utlandet, og denne metoden er først og fremst lønnsom i land som har lavere skattenivå enn Norge.

Hovedvilkåret for bruk av ettårsregelen er at man har et arbeidsforhold utenfor Norge sammenhengende i minst 12 måneder, og at man ikke oppholder seg fysisk i Norge i mer enn 6 dager i gjennomsnitt per måned under arbeidsoppholdet i utlandet.

Fra 6 til 9 dager

Nettopp denne regelen har blitt en utfordring under coronapandemien.

– Skattedirektoratet kom raskt på banen med en viktig avklaring, hvor det ble uttalt at arbeid på hjemmekontor i Norge ikke betyr at arbeidsoppholdet i utlandet anses som avbrutt, og antall tillatte oppholdsdager i Norge utvides til 9 dager i gjennomsnitt per måned.

Hun poengterer at 9 dager i måneden i gjennomsnitt også gjelder hele utenlandsoppholdsperioden, også før perioden før coronapandemien lammet verden.

– En person med to års utstasjonering fra Oslo til Houston med utreise 1. januar 2020, har da, så fremt arbeidsoppholdet gjennomføres, tillatt opphold i Norge for hele perioden på til sammen 216 dager, der 144 dager er under ordinær regel og 72 dager er utvidede oppholdsdager på grunn av pandemien, forklarer Dalheim.

Til tross for økt fleksibilitet er det mange som nå kan stå i fare for gå over grensen med tanke på antall oppholdsdager.

– Det er svært viktig å holde track på antall arbeidsdager i Norge. 

– Hver hele påbegynte dag i Norge teller som en oppholdsdag, så lander man på Gardermoen klokken 23.55 så teller reisedagen som oppholdsdag i Norge, advarer hun.

– Alle bør nå sjekke kalenderen og finne dokumentasjon. Hvis antall dager ser ut til å overstige grensen, kan det være lurt å legge juleferien til et annet sted inn i Norge, advarer hun.

Fordeles på land

– Blir de dagene man jobber i Norge skattefrie?

– Nei, dager som jobbes i Norge blir skattepliktig til Norge, og vil ikke gå inn i grunnlaget for skattenedsettelse. Det betyr at det i samlet inntekt må beregnes hvor mye av inntekten som skal allokeres til Norge. Vi anbefaler å gjøre en skatteberegning i god til før 31. mai 2021, slik at man eventuelt kan innbetale et tilleggsforskudd slik at det ikke beregnes renter på restskatt.

– Hva er konsekvensen hvis man har flere oppholdsdager i Norge enn det ettårsregelen tillater?

– Da blir man som utgangspunkt fullt ut skatteplikt til Norge og unngåelse av dobbeltbeskatning må skje enten under henvisning til skatteavtale eller skattelovens kreditbestemmelse.

Trygd

For alle som flytter for å jobbe i utlandet er det viktig å ta stilling til medlemskapet i folketrygden. Her er det nemlig lett å gå i en felle: I utgangspunktet opphører medlemskapet i folketrygden straks man begynner å arbeide i utlandet. Ønsker man å fortsette å være medlem, må man selv søke NAV om frivillig medlemskap.

Dette gjelder også selv om man er skattepliktig til Norge.

– Europakommisjonen uttalte 30. mars at ingen arbeidstaker som på grunn av covid 19-situasjonen måtte gjøre endringer i arbeidssted skulle bekymre seg for å miste sitt medlemskap. 

– Det innebærer at medlemskapet en person som jobber på tvers av landegrensene kan legge til grunn at medlemskapet han eller hun hadde før utbruddet blir uendret - helt uavhengig av fysisk tilstedeværelse i hjemland eller arbeidsland.

Endring i arbeidssted

For en arbeidsgiver er det generelt en risiko at et hjemmekontor - også i et annet land - kan ses på som et fast forretningssted for arbeidsgiver.

– Det betyr at et norsk selskap som har en ansatt som bor i Tyskland og som jobber hjemmefra, vil kunne bli skattepliktig til Tyskland. Hvis han eller hun genererer inntekter eller driver med salg, øker risikoen for etablering av fast driftsted. I tillegg til skatteplikt, vil arbeidsgiver kunne bli regnskaps- og revisjonspliktig og få en rekke forpliktelser som arbeidsgiver.

Men også på dette området er det innført coronaunntak.

– OECD har presisert at endring av arbeidssted under pandemien som har vært midlertidige ikke skal resultere i etablering av fast driftssted, selv om aktivitetens karakter eller forhold forøvrig ville ha resultert i det, sier hun.

– Men det er viktig å være oppmerksom på at dersom endringen får en mer permanent karakter fordi arbeidsgiver eller arbeidstaker ønsker det, vil dette vurderes annerledes.

kpmg
cathrine bjerke dalheim
skatt
Nyheter
Personlig økonomi