Arvefellene mange glemmer

Hvis samlivsbruddet inntreffer, gjelder det å være forberedt. – Tenk også på hva som skjer ved dødsfall, sier advokat.

GRUNNLEGGENDE TIPS: Loven som regulerer samboeres formuesforhold finnes ikke. Derfor bør en samboerkontrakt være grunnlaget for ethvert samboerskap, anbefaler advokat og partner Andreas Poulsson i Codex Advokat. Foto: Codex Advokat
Personlig økonomi

Når to personer flytter sammen og blir samboere, er det naturligvis en fjern tanke at forholdet en dag kan ta slutt. Men skulle det ulykkelige skje, bør man ha sørget for at samlivsbruddet ikke blir en økonomisk nedtur i tillegg til den følelsesmessige.

– En samboerkontrakt bør være grunnlaget for ethvert samboerforhold, sier advokat og partner Andreas Poulsson i Codex Advokat.

– Vi får mange spørsmål om hva en slik kontrakt skal regulere, og det korte svaret er hvem som eier hva i parforholdet. Med en samboerkontrakt kan man ikke bare unngå diskusjoner om hvem som eier hva ved et samlivsbrudd, men også unngå krangler om eierforhold i løpet av samboerskapet, fortsetter han.

Mange glemmer å tenke på hva som skjer hvis man dør.
Andreas Poulsson, Codex Advokat

Ansvaret for gjeld

I et samboerskap er det ingen lov å støtte seg på, og partene eier i utgangspunktet hvert sitt. Behovet for en samboerkontrakt oppstår særlig når samboerne kjøper noe i fellesskap.

– En samboerkontrakt bør først og fremst regulere de store tingene – bolig, hytte, bil og båt. Ansvaret for gjeld er også viktig, og da spesielt at eierforholdet blir riktig i forhold til gjelden. Her kan det lett oppstå misforståelser, forteller advokaten.

For en bolig er det viktig å definere eierbrøken. Denne styres av hvor stor egenkapital og gjeld hver av partene går inn med.

Går den ene inn med mer egenkapital enn den andre, kan partene likevel eie boligen 50/50 ved å avtale at den med minst egenkapital betaler mer på lånet. En slik skjevdeling av gjeld og egenkapital er svært viktig å dokumentere i en samboerkontrakt.

– Satt på spissen kan man tenke seg at den ene samboeren har finansiert sin halvpart med egenkapital, mens den andre har finansiert sin med lån. Oppstår et samlivsbrudd før boligen er nedbetalt, vil samboeren med egenkapitalen sitte igjen med større nettoverdier enn den som lånefinansierte – selv om de egentlig eide 50/50. Ved nedbetalt bolig deles verdiene likt, sier Poulsson.

Samboerkontrakt – dette må med

  • Hvem eier hva? Skriv liste over eiendeler.
  • Hva skjer med felles investeringer? 50/50-eie hvis intet annet avtalt.
  • Fordeling av ansvar for gjeld/løpende kostnader. Opprett felles konto.
  • Kjøper dere bolig? Eierbrøk og skjevdeling av gjeld/egenkapital.
  • Leier dere bolig? Fordeling av husleie/løpende kostnader.
Kilde: Codex Advokat/Familierettsadvokater.no

Skilsmisse dårlig deal

Tar samboerne istedenfor den samme boligen med seg inn i et ekteskap, og deretter går på et samlivsbrudd, endres forutsetningene veldig.

– Ekteskapsloven har en regel om at det du tar med inn i ekteskapet kan holdes utenfor deling. Samboeren som har betalt sin halvpart med egenkapital vil derfor ha med hele denne inn i ekteskapet som skjevdelingsmidler som kan holdes utenfor deling, mens den som har lånt ikke vil ha med seg noen nettoverdier inn i ekteskapet, forklarer advokaten.

– Samtidig slår ekteskapsloven fast likedeling av felleseie, der den belånte delen av boligen inngår. Delingen blir dermed 75/25, selv om partene eier boligen 50/50. Det å måtte dele på sin halvpart, til tross for at boligen er nedbetalt, føles tungt for mange etter et langt ekteskap, legger han til.

I overgangen fra samboer- til ekteskap endres altså delingsgrunnlaget fordi den belånte andelen av boligen inngår i felleseie og likedeles, mens andelen finansiert med egenkapital kan holdes utenfor.

– Dette gir en helt annen deling enn det reelle eierforholdet tilsier. At man kan eie halvparten og komme så skjevt ut er svært viktig å tenke på, men mange glemmer eller er ikke klar over det, sier Poulsson.

Gjeld som blir med inn

Advokaten minner videre om overraskelsen som kan oppstå under skilsmisseoppgjøret hvis en ektefelle tar gjeld med inn i ekteskapet.

– Ektefellen er ifølge ekteskapsloven selv ansvarlig for egen gjeld, men den svekker hans/hennes felleseiegrunnlag. La oss si gjeld på én million blir med inn. Partene kjøper felles bolig som stiger i verdi, de betaler ned på lån og opparbeider én million i verdier på hver sin hånd. Mens ektefellen uten gjeld bidrar med én million til felleseiet, bidrar den andre med null, sier han.

– Felleseie skal fortsatt likedeles. Mens den enes million går til deling, har den andre bare dekket sin gjeld. Resultatet blir som om de var felles ansvarlig for gjelden, selv om de egentlig ikke er det, fortsetter Poulsson.

En samboerkontrakt bør være grunnlaget for ethvert samboerforhold.
Andreas Poulsson, Codex Advokat

Ifølge Codex-advokaten er det mange som ikke tenker på dette på vei inn i et ekteskap, og mange blir derfor også overrasket.

– Så lenge det er felleseiemidler å trekke fra, er det slik oppgjøret blir. Regelen kan oppfattes som urettferdig, men er i prinsippet lovbestemt for ektefeller og ikke lett å avtale seg bort fra, sier han.

Samboere, derimot, slipper å ta ansvar for hverandres gjeld.

– Her er skillelinjene tydeligere. Hver enkelt er ansvarlig for gjeld tatt opp både før og under samboerskapet, uavhengig av verdiene som opparbeides i fellesskap, forklarer Poulsson.

Stikkord om arv

Testament: En skriftlig ensidig disposisjon som styrer hva som skal skje med dine eiendeler og formue etter din død. Må underskrives av deg selv og to vitner over 18 år.

Felleseie: Formuesordning som gjelder for ektefeller hvis intet annet er avtalt. Alle verdier skapt i løpet av ekteskapet deles likt. Verdier skapt før ekteskapet inngår i hver ektefelles rådighetsdel, og kan skjevdeles.

Særeie: Er felleseie uønsket, må ektefellene inngå en ektepakt hvor de avtaler helt eller delvis særeie. Eiendeler i særeie beholdes fullt ut ved skifte.

Særkullsbarn: Barn avdøde har med andre enn gjenlevende ektefelle/samboer.

Kilde: Codex Advokat/Familierettsadvokater.no

Testament også?

Likevel mener han handlingsrommet er større for ektefeller enn samboere.

– Ektefeller har eksempelvis større muligheter til å gjøre disposisjoner for å sikre den gjenlevende. De kan regulere formuesforholdet i en ektepakt for å sikre seg økonomisk mot samlivsbrudd, og hver for seg legge inn særeie på viktige formuesobjekter. I tillegg kan de avtale «særeie i live, felleseie ved død», noe som vil gi gjenlevende ektefelle økonomiske fordeler på skiftet i forhold til eventuelle arvinger, sier advokaten.

– Vi ser ofte at særkullsbarn skaper problemer for gjenlevende samboere, som ofte sitter på ganske stor definisjonsmakt når arvingene ikke har peiling på hva som er gjort under samlivet. Eksempelvis finnes for samboere ingen formkrav for gaver. Dokumentasjonen er gjerne begrenset, og da kan det være vanskelig å vite hva som er riktig. Her kunne mye ha vært unngått med bedre regulering, altså en samboerkontrakt, tipser Poulsson.Arvinger, og spesielt særkullsbarn, kan utgjøre en utfordring også for samboere.

– Alle forhold det kan bli spørsmål rundt ved dødsfall er ekstra viktig å regulere. Et testament kan trenges i tillegg til samboerkontrakten/ektepakten, og spesielt for samboere uten felles barn, som ikke har arverett etter loven. Selv for samboere med barn begrenser arveretten seg til 4G. Mange glemmer å tenke på hva som skjer hvis man dør, fortsetter han.

Da trer arveloven inn, og det i ny drakt fra nyttår.

– Den tydeligste endringen er at den såkalte minstearven (pliktdelsarven), beløpet arvingene må ha før større verdier kan fordeles til samboer/ektefelle, økes fra én million kroner til 15G, påpeker advokaten.