Da den lille kommunen Bø i Vesterålen valgte å senke den kommunale formuesskatten for å stoppe negativ befolkningsutvikling og tiltrekke privat næringsliv, gikk det ikke upåaktet hen. Flere har flyttet til kommunen, mens andre vurderer det samme.
Bjørn Dæhli har varslet at han vil melde flytting til kommunen som et prøveprosjekt.
Også Kristian Adolfsen, mannen bak Hospitality Invest, har overfor flere medier uttalt at han vurderer å flytte til Bø.
I forrige uke skrev Finansavisen at den samme Kristian Adolfsen har kjøpt den største leiligheten i boligprosjektet Sommerro ved Solli plass i Oslo - en leilighet på 319 kvadratmeter med en prislapp på 65 millioner kroner.
Hvor mye?
Men hvis han velger å flytte til Vesterålen, hvor mye kan han da oppholde seg på Sommero, og fortsatt være skattemessig bosatt i Vesterålen?
Formuesskatt
Personer med en nettoformue på over 1,5 millioner kroner må i dag betale formuesskatt. Normal formuesskatt er på 0,85 prosent, der 0,15 prosent går til staten og 0,70 prosent går til kommunen.
Den enkelte kommune kan imidlertid velge å redusere den kommunale formuesskattesatsen. Bø i Vesterålen har valgt å sette ned den kommunale satsen til 0,20 prosent, slik at den totale formuesskatten blir 0,35 prosent.
Finansavisen har bedt Lene Ringså, seksjonssjef i juridisk avdeling i Skattetaten om å forklare reglene.
– Hovedregelen for registrering i Folkeregisteret er at man skal være bosatt i den kommunen og på den adressen man overnatter mest. For personer som kun har én bolig vil dette normalt ikke by på utfordringer. Personer som har to eller flere boliger man bytter på å bo i skal være registrert på den boligen man overnatter mest, eller det vil si har sin overveiende døgnhvile, sier Ringså.
Ektefellen må med
For gifte er det også andre faktorer enn overnattinger som spiller inn.
– En person regnes i utgangspunktet som bosatt der ektefelle eller mindreårige barn er registrert bosatt, dersom denne boligen er felles.
Skal man sikre seg kutt i formuesskatten må dermed ektefellen og barna følge med på flyttelasset.
Hvis familien bor sammen, kan en person normalt ha den overveiende døgnhvilen utenfor familiehjemmet uten å bli tvangsflyttet i Folkeregisteret.
– Derfor vil en mann som pendler likevel ansees som bosatt sammen med konen, uavhengig av hvor mange netter han er borte, sier hun.
– Men hvis begge pendler mellom to boliger i utstrakt grad, er det da overveiende døgnhvile, dvs. der de overnatter mest, som gjelder for begge?
– Ja, det vil det da være.
– Men i alle slike saker vil det legges vekt på en konkret vurdering. En person som for eksempel oppholder seg mest på et bestemt hotell i året, vil i normale tilfeller ikke bli tvangsflyttet dit, sier hun.
Tar imot tips
– Men er det egentlig noen som sjekker hvor man er til enhver tid?
– Hver person er ansvarlig for å følge reglene for hva som skal rapporteres til Folkeregisteret, slik at dette til enhver tid er oppdatert. Personer som flytter plikter å melde om flytting innen åtte dager, sier Ringså.
– I tilfeller der Skatteetaten avdekker at en person ikke faktisk bor på en adresse som vedkommende er registrert med i Folkeregisteret, har vi mulighet til å endre bostedsadressen til der personen reelt sett har den overveiende døgnhvilen.
– Men er dette noe dere faktisk vil sjekke?
– Folkeregisteret er et tillitsbasert register. Men vi kontrollerer i den grad vi får tips, eller det på annen måte oppstår en mistanke om at vedkommende ikke bor på sin folkeregistrerte adresse, sier hun.
For personer som flytter ut av Norge, er reglene langt strengere for at skattemessig bosted i Norge skal opphøre. Da er det et krav at man har fast opphold i utlandet, ikke oppholder seg i Norge i en eller flere perioder som overstiger 61 dager i inntektsåret, og at verken personen eller nærstående disponerer bolig i Norge.
