Mener Dæhlie-flytting avslører hull i skattesystemet

Bjørn Dæhlie og Bø kommune beskyldes for å bryte likhetsprinsippet. Kritikerne kunne like gjerne ha rettet skytset mot eiendomsskatten, mener Skattebetalerforeningen. 

FLYTTER TIL VESTERÅLEN: Eiendomsinvestor og skilegende Bjørn Dæhlie. Foto: Erlend Kjernli
Personlig økonomi

Kritikken har haglet i kjølvannet av Bjørn Dæhlies skattemotiverte beslutning om å flytte til Bø kommune i Vesterålen – både mot Dæhlie og kommunen.

Skilegenden og eiendomsinvestoren la på sin side ikke skjul på at flyttingen skjer på grunn av kommunens holdning til formuesskatt.

Det Bø kommune har gjort, er å senke den kommunale andelen av formuesskatten fra 0,7 til 0,2 prosent. Inklusive den statlige andelen av formuesskatten – 0,15 prosent – må Bøs innbyggere i alt ut med 0,35 prosent i formuesskatt (mot den vanlige satsen på 0,85 prosent).

– Noe kommuner fritt kan gjøre

Kritikken rettet mot kommunen forundrer Skattebetalerforeningen og advokat Per-Ole Hegdahl. 

– Å redusere den kommunale andelen av satsen for formuesskatt er noe kommunene står fritt til å gjøre innenfor dagens regelverk, sier han til Finansavisen.

– Hovedbegrunnelsen for kritikken synes å være at Dæhlie sniker seg unna en form for dugnadsånd. Vi vil ikke opptre som moralske overdommere, men vårt poeng er at reglene åpner for tilpasninger, fortsetter advokaten. 

Det som forundrer foreningen er at ulik formuesskatt synes å sette sinnene i kok, mens ulik eiendomsskatt i Norge ikke skaper samme engasjement. 

– Eiendomsskatten er ikke bare ulik hva gjelder satser og såkalte bunnfradrag. Enkelte kommuner har jo til og med fritatt innbyggerne helt for eiendomsskatt, føyer Hegdahl til.

Skattebetalerforeningen er for fjerning av både formues- og eiendomsskatten.

– Bryter med likhetsprinsippet

Eiendomsskatt er en kommunal skatt hvis formål å dekke kommunenes utgifter. Og kommuner har ulik økonomi. Dette er delvis en følge av kommunenes til å drive fornuftig og nøkternt, og delvis grunnet andre inntekter i form av lønnsomme bedrifter eller naturgitte forutsetninger.

Likevel sliter Hegdahl med å skjønne at vi i et lite land som Norge skal behandle eiendomseiere så ulikt.

LOKKER FORMUENDE: Ordfører Sture Pedersen (H) i Bø kommune i Vesterålen. Foto: Privat

– Nå har regjeringen i de senere år satt ned maksimalsatsene for eiendomsskatt, og det er bra. På denne måten tvinges kommunene som har eiendomsskatt til større grad av likebehandling. Men at vi fortsatt har kommuner som ikke har eiendomsskatt, eller eiendomsskatt i kombinasjon med betydelige bunnfradrag, er etter min vurdering et brudd med likhetsprinsippet og derfor et hull i skattesystemet, sier han.

– Vi er altså mot eiendomsskatt, men skal man ha eiendomsskatt burde alle kommuner ha vært pålagt å innføre den – med de samme satsene og reglene. Og der dette ville ha medført overskudd eller mindre behov for statlig støtte burde det ha vært korrigert for gjennom statlige overføringer eller motsatt, fortsetter advokaten.

– Formuesskatt er en uting

Formuesskatten mener han også er en uting.

– Årsaken er at skatten forfaller til betaling uavhengig av om skattyter har sammenfallende inntekter eller gevinster. I mange tilfeller må jo virksomhetseiere ta penger ut fra virksomheten de eier for å betale formuesskatten deres eierposisjon utløser, sier Hegdahl. 

– Og i disse tilfellene ser vi at formuesskatten ikke bare er uheldig i forhold til tidfestingen, men at den også er svært uheldig i forhold til at virksomhetenes økonomi svekkes. Pengene som går til formuesskatt burde heller ha vært brukt til nye investeringer og flere ansatte for å sikre vekst og økte inntekter, fortsetter han.

– Arbeidstakere må få delta 

Skatteevne-prinsippet tilsier ifølge advokaten at de med høye inntekter, høye gevinster eller høye formuer bør betale mest i skatt.

– Men der formuen ikke forbrukes eller investeres i goder som kun kommer eiernes private interesser til gode, er det slik jeg ser det få gode grunner til å øke skatten på denne delen av formuen, sier Hegdahl.

VIL FJERNE FORMUESSKATTEN: Advokat Per-Ole Hegdahl i Skattebetalerforeningen. Foto: Bo Mathisen

I den grad det også er et politisk ønske om at flere bør investere i næringsvirksomhet fremfor hus og hytter, mener han at skattereglene fortrinnsvis bør initiere mer til dette. 

– Vi har gunstige regler for investeringer i enkeltaksjer (ASK), oppstartsselskaper og ansattes kjøp av aksjer til underkurs. Men hvorfor ikke etablere flere og enda bedre skatteincentiver som støtter opp om det samme? spør advokaten.

– Hvis megatrendene med automatisering og robotisering videreutvikles og til dels erstatter deler av arbeidsstyrken frem i tid, er det jo kjempeviktig at arbeidstakere også slipper til på eiersiden. På denne måten vil de kunne ta del i den økonomiske utviklingen og inntektene dette vil skape, fortsetter Hegdahl.