<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Overraskende nedgang i forbruksgjeld i desember

Selv med stor julehandel gikk samlet gjeld noe ned i desember. Fasit for 2020 viser en nedgang i samlet usikret gjeld med 7,9 prosent, ifølge Gjeldsregisteret. 

    Publisert 5. jan. 2021 kl. 13.53
    Oppdatert 5. jan. 2021 klokken 14.28
    Lesetid: 1 minutt
    Artikkellengde er 249 ord
    POSITIVT OVERRASKET: Egil Årrestad, daglig leder i Gjeldsregisteret, er positivt overrasket over nedgangen i forbruksgjeld i desember.  Foto: Evry

    Foreløpige tall fra Virke viser at butikkomsetningen i kjøpesentrene økte med 14,2 prosent i desember, samtidig som netthandelen øker kraftig. På denne bakgrunn kunne vi forvente en vekst i forbruksgjelden i desember, men i stedet viser ferske tall fra Gjeldsregisteret en liten nedgang.

    Nedgang på 0,2 mrd. 

    Den ikke-rentebærende gjelden som primært består av ikke forfalt kredittkortbruk går ned med 1,8 prosent fra 20,9 milliarder kroner til 20,5 milliarder, mens den rentebærende gjelden, som hovedsakelig utgjøres av forbrukslån og forfalt kredittkortgjeld, går marginalt opp fra 155,1 milliarder til 155,3 milliarder. 

    Samlet gir dette en nedgang på 0,2 milliarder kroner eller 0,1 prosent og gjelden er på 175,8 milliarder ved utgangen av desember, mot 176 milliarder pr. november. 

    – Nedgangen i forbruksgjelden i desember er en positiv overraskelse. Tallene viser at folk har vært tidlig ute med julehandelen, og muligens benyttet seg av gode tilbud under «Black Week» i november. De fleste betaler også kredittkortregningene sine i tide. Det er også positivt at den rentebærende gjelden knyttet til forbrukslån og forfalt kredittkortgjeld har gått kraftig ned gjennom året, sier daglig leder i Gjeldsregisteret Egil Årrestad i en kommentar.

    Sterk nedgang i 2020

    2020 sett under ett viser at forbruksgjelden ikke bare har sluttet å vokse, den gikk ned med hele 7,9 prosent fra 190,8 milliarder kroner til 175,8 milliarder. 

    – Hovedårsaken er sannsynligvis myndighetenes innstramning av finansforetakenes utlånspraksis, og etableringen av gjeldsregistrene. I tillegg har pandemien lagt en demper på forbruket, og mange av de som har økonomi til det har prioritert å nedbetale gjeld, sier Årrestad.