Sats grønt, men garder deg

Spareøkonomer lider ikke av høydeskrekk etter et ekstremår for grønne aksjefond. Magnus Selven i Sbanken mener likevel det går en smertegrense.

KANSKJE TA GEVINST? Når fondet dobler seg på ett år, blir fallhøyden stor. Spareøkonom Magnus Selven i Sbanken minner om at det har lønnet seg å høste litt underveis i tidligere megatrender. Foto: Sbanken
Personlig økonomi

Over 100 prosent avkastning på ett år er sjelden kost for et aksjefond, men Handelsbanken Bærekraft Energi klarte dette med suveren margin i 2020. Storebrand Fornybar Energi rakk også å doble seg, etter å ha sett dagens lys så sent som 26. juni i fjor.

Avkastningen gjenspeiler den voldsomme, grønne investeringsbølgen i finansmarkedene. Selskaper med en miljøvennlig profil står i kø for å børsnoteres, og investorene kaster seg over dem. Er de siste skeptikerne nå overbevist om at det ikke er noen motsetning mellom miljø/bærekraft og god avkastning?

– Skeptikerne er iallfall færre. Innføring av reguleringer verden over gjør det naturlig å anta en positiv sammenheng mellom miljø/bærekraft og avkastning de nærmeste årene, sier spareøkonom Bjørn Erik Sættem i Nordnet.

Blant mange regulatoriske drivere drar han frem Paris-avtalen, FNs bærekraftsmål, EUs handlingsplan for bærekraftige investeringer (taksonomi) og påtroppende USA-president Joe Bidens planer om store miljøinvesteringer og en retur til Paris-avtalen.

Fornybar-fond bør ikke utgjøre noen grunnmur i porteføljen.
Magnus Selven

Bull på fornybart

For fondssparere er det likevel et spørsmål om det er god timing å satse grønt nå, etter et år med ekstremavkastning. Kanskje er meravkastningen for de neste ti årene allerede tatt ut?

– Det er et godt poeng, og sannsynligheten for at miljø/bærekraft gir meravkastning i 5-10 år fremover er lavere i dag enn for ett år siden. Men etterpåklokskapen er verdens enkleste vitenskap, og ikke så mye verdt, svarer Sættem.

Selv har spareøkonomen stor tro på selskaper som investerer i fornybar energi, og fondet Storebrand Fornybar Energi utgjør i dag nest største post i hans private fondsportefølje (13 prosent).

– Vil du investere i fornybar-aksjer, bør du enten sette sammen en portefølje av selskaper eller kjøpe et fornybar-fond. Vi vet ikke i dag hvem som blir vinnerne om noen år, og derfor må du ikke satse alt på ett kort. Det er mitt klare råd, sier Sættem.

Han minner om at det ikke er alt grønt som glitrer.

– Mange selskaper vil mislykkes. Noen grønnvasker seg selv, andre har en uprøvd teknologi, mens atter andre vil utvikle seg svakere finansielt enn forespeilet. Men enkelte vil lykkes, og da vil aksjonærverdiene kunne mangedobles, fortsetter Nordnet-økonomen.

EUs taksonomi

  • EUs handlingsplan for bærekraftige investeringer – innføres 1. januar 2022.
  • Går ut på at en virksomhet må gi et vesentlig bidrag til minst ett av EUs seks klimamål.
  • I tillegg skal virksomheten ikke gjøre betydelig skade for noen av de øvrige målene.


Klimamålene

  1. Bremse global oppvarming (overholde Paris-avtalen)
  2. Klimatilpasning
  3. Bærekraftig bruk/vern av vann og marine ressurser
  4. Overgang til sirkulær økonomi
  5. Forhindre/kontrollere forurensning
  6. Verne/gjenopprette biologisk mangfold og økosystemer

– Høst litt underveis

Når et fond eller en sektor stiger 100 prosent på ett år, blir fallhøyden samtidig stor. Spareøkonom Magnus Selven i Sbanken anbefaler derfor at fornybar-fond ikke bør utgjøre noen grunnmur i porteføljen, og anslår en andel på ti prosent.

– Vil du satse litt, kan du øke til 20 prosent. Faren er at det kan bli veldig trangt i døren når alle skal ha taksonomi-selskaper (se faktaboks), noe som kan bygge selskapsverdier av bare luft. Da kan det plutselig bli stygt å sitte med en snever portefølje, sier han.

I et fond som stiger 100 prosent på ett år frister det også å ta gevinst. Fornuftig er det til og med, hvis fornybar-andelen i porteføljen har vokst seg for stor.

– Da ville jeg ha vurdert å vekte meg ned. Vi har tidligere sett flere eksempler på trender hvor det har lønnet seg å høste litt underveis, tipser Selven.

– Se bare på bioteknologi for ti år siden. Sektorens andel av alle børsnoteringer i USA gikk fra 5-6 prosent til nesten halvparten på få år. I 2015 startet et fall som ikke ble hentet inn igjen før i fjor, og kanskje hadde det gått enda lenger hvis ikke corona hadde økt aktiviteten, legger han til.

Indeksfond holder?

Merk også at du ikke trenger å kjøpe spissede bransjefond for å få grønn eksponering. Et globalt indeksfond kan gjøre jobben gjennom kapitalstrømmen som går inn i miljø/bærekraft og øker sektorens vekt i aksjeindeksene.

– Ett råd passer ikke alle. Er du lite interessert i sparing, bør du fortsatt holde deg til globale aksjeindeksfond, gjerne gjennom en månedlig avtale. Da sparer du på autopilot og vil oppnå markedsavkastning til en lav kostnad, sier Sættem i Nordnet.

I Sbanken tenker Selven at de beste fondene uansett vil tilpasse seg en bærekraftig profil god nok for folk flest.

– Indeksfond vil ta en bit av kaken om megatrenden blir stor nok. Det vil sannsynligvis også finnes fond som treffer godt via aktiv plukking av taksonomi-selskaper, og som vil skille seg ut med god avkastning. Problemet er å finne disse fondene på forhånd, sier han.

– Vi så eksempler i fjor der fond som nesten ikke har hatt tegning tidligere ga tresifret prosent avkastning – nesten ut av det blå, fortsetter spareøkonomen.

Det er ikke alt grønt som glitrer.
Bjørn Erik Sættem

Begrepsforvirring

Fondssparere må også merke seg at mangfoldet blant grønne fond er meget stort. Mandater og utvelgelseskriterier varierer mye. De strengeste (som Storebrand og Finansco) luker ikke bare ut «verstinger», men velger også selskaper som tilbyr løsninger miljømessig og sosialt.

– Det finnes ingen offisiell definisjon av hvilke selskaper og fond som er fornybare og ESG (environmental, social, governance), og vi ser derfor en del begrepsforvirring. Et solcelleselskap med arbeidere på slavekontrakter vil eksempelvis score høyt på E, men bryte med S og derfor ikke være en ESG-investering, sier Sættem i Nordnet.

– Videre vil typisk fornybar-fond konsentrere seg om bare E i ESG, mens begrepet bærekraft favner om alle tre bokstavene. Men dette vil bli mer oversiktlig med taksonomi-reglene fra EU, legger han til.

Utvalgte grønne fond

Rene fornybarfond

Fond¹Avk. 1 årAvk. 3 årStd. avvik²Årlig kost³
Thematica Future Mobility Retail180,4%
3,92%
iShares Global Clean Energy (ETF)⁴134,1%48,7%21,7%0,65%
Handelsbanken Bærekraftig Energi126,7%35,4%23,2%1,50%
Storebrand Fornybar Energi⁵106,5%

0,75%
DNB Miljøinvest66,2%26,9%25,5%1,62%


Bærekraftige globalfond

Fond¹Avk. 1 årAvk. 3 årStd. avvik²Årlig kost³
Storebrand Global Solutions32,2%16,8%13,5%0,75%
Nordea Climate & Environment27,1%15,1%13,8%1,83%
KLP AksjeGlobal Mer Samf. ansvar17,7%
0,18%
Handelsbanken Global Index Criteria16,1%13,0%12,4%0,40%
Nordea Stabile Aksjer Global Etisk−2,0%6,4%11,8%1,51%
DNB Global Indeks13,1%12,3%12,2%0,22%

¹Alle avk. tall i NOK pr. 31/12 2020, avk. 3 år annualisert
²Risiko: Hvor mye avk. vil svinge rundt årlig snitt i to av tre år
³Løpende kost; varierer mellom banker pga. nye prismodeller
⁴Børsnotert fond; følger S&P Global Clean Energy-indeksen
⁵Fondet etablert 26/6 2020

Kilde: Morningstar

Epler og pærer

Derfor er risikoprofilene blant grønne fond også vidt forskjellige. Risikoen i et fond som KLP AksjeGlobal Mer Samfunnsansvar – med 800 selskaper fordelt på flere ulike sektorer, vil eksempelvis være mye lavere enn i Handelsbanken Bærekraftig Energi, som investerer i 50-60 fornybar-selskaper, typisk sol, vind, vann og hydrogen.

De to fondene er derfor å finne i hver sin avkastningsoversikt (se tabell), der avkastning og risiko sammenlignes med DNB Global Indeks.

– Et globalt indeksfond er den bredeste referansen, og bør være fundamentet i en fondsportefølje. For indeksnære KLP AksjeGlobal Mer Samfunnsansvar, som utelukker våpen og fossil energi, ser vi eksempelvis 17,4 prosent oppgang siste år. DNB Global Indeks steg 12,2 prosent. Dette viser at hensyn til miljø/bærekraft lønte seg i 2020, sier Sættem.

aksjefond
grønne aksjer
sbanken
magnus selven
nordnet
bjørn erik sættem
fornybar energi
bærekraft
indeksfond
storebrand
dnb
handelsbanken
klp
joe biden
eus taksonomi
esg
Nyheter
Personlig økonomi