Satser pensjonen på bransjefond

Carl Henrik Bjurstrøm (45) har fått 30 prosents avkastning på pensjonskapitalbevisene sine på et halvt år. Nå vil han selv bestemme også over Egen pensjonskonto. 

AVKASTNING: - Jeg har slått både DNBs standard spareprofil og globale indeksfond med god margin i 2020 ved å forvalte pensjonspengene mine selv, sier Carl Henrik Bjurstrøm. Foto: Privat
Personlig økonomi

Carl Henrik Bjurstrøm (45) har spart i fond siden han satset på Skagen Kon-Tiki i studietiden. 

I høst flyttet han også to pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsgivere over til Nordnet, der han plasserte midlene i to ulike fond: et utenlandsk IT-fond og et fond som har fokus på el-transport og el-biler. 

Det har gitt solid avkastning.

Flere valg

– Jeg har hatt en avkastning på 30 prosent på pensjonskapitalbeviskontoen siden i høst, og har dermed slått både DNBs standard spareprofil og globale indeksfond med god margin i 2020 ved å forvalte pensjonspengene mine selv, sier han.

Nå øker han innsatsen med pensjonssparingen han har gjennom arbeidsgiver. Han jobber som internadvokat i No Isolation, og har i dag innskuddspensjon i DNB. Den vil han bytte ut med Nordnet, som nå lanserer Egen pensjonskonto. 

Egen pensjonskonto

Nå innføres Egen pensjonskonto, som tildeles alle nordmenn med en aktiv innskuddspensjonsavtale gjennom arbeidsgiver.

Kontoen blir stående hos den aktøren arbeidsgiveren har valgt, og også pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsforhold vil flytte til denne leverandøren - med mindre den ansatte reserverer seg. 

Det er mulighet for å bytte ut arbeidsgiverens leverandør med en selvvalgt leverandør.  

– Jeg er glad for at jeg nå kan velge leverandør selv. I DNB får jeg bare tre valg, med en aksjeandel på 30, 50 eller 80 prosent, og det synes jeg er en litt rar måte å spare til pensjon på, sier han om den avtalen hans arbeidsgiver har hos DNB nå. 

Grønt og bioteknologi

Han sparer fast i ulike fond, også utenom pensjonssparingen.

– I tillegg til IT-fond og elbilfondet har jeg satset på blant annet grønne fond og et bioteknologifond, sier han.

– Sparer du også i enkeltaksjer?

– Jeg gjorde det litt før, men lærte etterhvert at jeg skal være forsiktig med det, sier han.

Da refererer han til et mindre tap i Norwegian for et par år siden.

Selv om han følger godt med i aksjemarkedet, og vurderer ulike muligheter for pensjonssparingen, legger han også vekt på at ikke risikoen skal bli for høy.

– Det er tross alt pensjonspengene, så de bør ikke gambles med, sier han.

– Det viktigste for meg er å ikke tape pengene. Men jeg liker å ha flere fond å velge mellom. Jeg tror man potensielt kan gå glipp av veldig mye penger hvis man ikke tar et aktivt valg når det gjelder pensjonskontoen, sier han.

Tre valg for Egen pensjonskonto

ValgKostnader
La Egen pensjonskonto stå hos arbeidsgiver, og aksepter at pensjonskapitalbevis flyttes inn i ordningenArbeidsgiver dekker administrasjonsgebyr og forvaltningskostnader for den aktive pensjonssparingen, mens du selv må betale forvaltningshonoraret for saldoen på pensjonskapitalbeviset.
La Egen pensjonskonto stå i arbeidsgivers ordning, og reservere deg mot at pensjonskapitalbevis flyttes inn i ordningen.Arbeidsgiver dekker administrasjonsgebyr og forvaltningskostander for den aktive pensjonssparingen. Du må selv betale administrasjonsgebyr og forvaltningshonorar for pensjonskapitalbevisene hos gammel leverandør.
Flytte Egen pensjonskonto og pensjonskapitalbevis til en selvvalgt leverandørArbeidsgiver må  kompensere deg, ved å utbetale deg et beløp som tilsvarer forvaltningshonoraret for den aktive pensjonssparingen hos arbeidsgivers egen leverandør. Du må selv dekke administrasjonsgebyr, og forvaltningshonoraret både for den aktive pensjonssparingen og pensjonskapitalbevisene.

Valget

Valgfriheten for hvordan innskuddspensjonen skal forvaltes er plutselig blitt stor med innføringen av Egen pensjonskonto. I tillegg til å velge mellom de spareprofilene som arbeidsgiver har godkjent, er det altså mulighet for å forlate arbeidsgivers pensjonsleverandør, til fordel for en selvvalgt. Her er det mange leverandører å velge blant: både nye leverandører som Nordnet og de tradisjonelle som DNB, Storebrand og Nordea. I DNB er det for eksempel mulig å bytte ut arbeidsgivers ordning med en ordning med større valgfrihet i fondsutvalget.

– Hos oss er det kunden som bestemmer, sier Anders Skar, Norges-sjef i Nordnet.

MANGE VALG: - Du kan velge så mange fond du vil, sier Anders Skar i Nordnet. Foto: Siv Dolmen

– Kunden kan velge vår alderstilpassede pensjonsløsning hvor aksjeandel og hvilke fond som kjøpes håndteres automatisk. Alternativt kan kunden investere, sette opp spareplaner og styre alt selv. Da er det ingen begrensninger, og du kan velge så mange fond du vil, sier han. 

I tillegg til en lang rekke fond er det mulig å investere innskuddspensjonen i børsnoterte fond, såkalte ETF-er. 

– Er det ingen begrensinger for hva man kan investere i?

– Det er ikke mulig å investere i enkeltaksjer, derivater, ETFer som er notert utenfor EU/EØS, ETN og ETC, ramser Skar opp. 

Aksjeandel

Han mener den viktigste faktoren å legge vekt på i pensjonssparingen er aksjeandel.

–  Nordmenn flest har for lav aksjeandel. Tar du hensyn til at mesteparten av pensjonssparingen og utbetalingene kommer fra Folketrygden, så burde alle ha 100 prosent aksjeandel i privat pensjonssparing og jobbpensjon i alle fall frem til de er 55 år, sier Norge-sjef i Nordnet, Anders Skar.

Han er ikke alene om å legge vekt på aksjeandelen. 

Helene Miller er uavhengig rådgiver innenfor pensjon og forsikring, og har en rekke oppdrag der hun går gjennom pensjonsordningene for bedrifter og deres ansatte. Hun  har sett bedrifter som har valgt en standardløsning med en aksjeandel så lav som 20 prosent for sine ansatte. 

– Det er jo litt skremmende å tenke på hvor lav avkastning de ansatte kan få med så lav aksjeandel, sier Miller. 

STORE VARIASJONER: Helene Miller ser bedrifter som har gjort svært ulike valg for sine ansatte. Foto: Privat

Forvaltningshonorar

Det andre sentrale elementet som må tas hensyn til ved valget om å akseptere flytting av pensjonskapitalbevis og et eventuelt valg av en selvvalgt leverandør, er forvaltningshonoraret arbeidsgiver betaler. Her ser Miller at bedriftene har valgt svært ulike løsninger for sine ansatte: Noen har valgt aktive fond med høye forvaltningskostander som sin standardløsning, mens andre har valgt rimelige indeksfond. 

Det samme fondet har heller ikke nødvendigvis lik kostnad for ulike bedrifter. 

– Bedriftens samlede forvaltningskapital i pensjonsordningen er avgjørende, høyere kapital gir lavere kostnader for bedriften, forklarer Miller.

Spesielt ansatte i mindre bedrifter bør se nøye på forvaltningskostnadene for sin pensjonssparing.

– Store bedrifter med proffe innkjøpere som jevnlig vurderer bedriftens ordninger har ofte gode betingelser. Men i mindre bedrifter kan det fort være slik at det det var noen som tok en telefon til banken da obligatorisk tjenestepensjon ble innført, og senere ikke har gjort noe med det, sier Miller. 

– De har sovet i timen, og kan både ha høye kostnader og uheldig aktivaallokering.

Vilkår hos arbeidsgiver

Det er altså vilkårene du har hos din nåværende arbeidsgiver som er den viktigste faktoren å sjekke. Men det er ikke like lett hos alle leverandører. 

For eksempel kan de som har innskuddspensjonen sin i DNB ikke se hvilket forvaltningshonorar bedriften betaler for sparingen. 

– Det vil bli tilgjengelig i den nye løsningen i Norsk Pensjon, som er oppe fra 1. februar, sier Stian Revheim, pensjonsekspert i DNB. 

–Da vil man i reservasjonsportalen se både innskudd, spareprofil og forvaltningshonorar for både aktiv pensjonssparing og eventuelle pensjonskapitalbevis.

I Storebrand er det i bankens digitale løsning mulig å se hva arbeidsgiver betaler i forvaltningshonorar, i tillegg til at kunden kan logge inn på Norsk Pensjon for å finne det ut.

Redd mange vil brenne seg

Revheim i DNB mener pensjonsprofilene har sine klare fordeler. 

– Nå er det et stort fokus på pris, men å gå isolert etter pris kan være risikabelt når det gjelder innskuddspensjon. Vi snakker tross alt om penger som kanskje skal stå der i 50 år, sier han.

– Da er innholdet vel så viktig. Klarer du å finne en pensjonssparing med en rimeligere pris, med et tilsvarende innhold, vil det lønne seg å flytte. Men for de aller fleste vil pensjonsprofilene ha mange fordeler, i og med at den er diversifisert, rebalanseres og aksjeandelen trappes ned mot pensjonsalder. Forsøker du å gjøre dette selv, ved i stedet å velge frie fond, må du være sikker på at du er i stand til å ivareta dette også i fremtiden. Hvis du ikke er helt sikker på det, er det lurt å ha noen som kan passe på det, som gjennom en pensjonsprofil.

– Jeg er reelt redd for at mange vil brenne seg, enten ved å fokusere for mye på pris, eller ved å ta for høy risiko for lenge, sier Revheim.