Lindorff-sjef: Økte økonomiske forskjeller vil påvirke inkassotall

Ifølge Lindorff er det en klar økning i husholdninger som ikke betaler regelmessige utgifter man normalt prioriterer å betale, som blant annet strøm og telekomtjenester.

ØKTE FORSKJELLER: Siv Hjellegjerde Martinsen, adm. direktør i Lindorff,  venter at økte økonomiske forskjeller vil påvirke inkassotallene i tiden fremover.  Foto: Iván Kverme
Personlig økonomi

Ferske tall fra Lindorff viser at coronapandemien slår ujevnt ut på nordmenns privatøkonomi og gir grobunn for økte inntektsforskjeller fremover.

I fjerde kvartal i fjor steg antallet inkassokrav på ubetalte regninger på varer, strøm og telekomtjenester, viser tallene i den nyeste Lindorffanalysen. Dette står i kontrast til en generell nedgang i inkassokrav i Norge i 2020.

Økte forskjeller 

– Vi ser nå en klar økning i husholdninger som ikke betaler regelmessige utgifter som man normalt prioriterer å betale. Dette tyder på at flere har fått dårligere råd under pandemien, sier Siv Hjellegjerde Martinsen, adm. direktør i Lindorff.

– Det som er bekymringsfullt er at våre tall viser at det er spesielt de med lav lønn som rammes, mens det kan se ut til at mange med høy lønn har fått det bedre økonomisk, legger hun til. 

Lindorff-sjefen venter at økte økonomiske forskjeller vil påvirke inkassotallene i tiden som kommer. 

– Dette innebærer at regelmessige utgifter i større grad går til inkasso, sammenlignet med større regninger og lån, målt i beløp. Årsaken til dette er at husholdninger med relativt sett lav inntekt i større grad misligholder denne typen regelmessige utgifter, sier Hjellegjerde Martinsen.

Stor nedgang i fjor

Antallet inkassosaker reduserte seg raskt i etterkant av nedstengningen 12. mars i fjor. Dette skyldtes ikke en bedre betalingsevne, men utstrakt bruk av betalingsutsettelser og at noen kreditorer delvis eller helt sluttet å sende ubetalte regninger og lån til inkasso.

– I løpet av andre halvår i fjor begynte nedgangen i inkassosaker å avta, og nærmet seg 2019-nivåer. Dette skyldes blant annet at kreditorene gradvis gikk tilbake til mer normale inkassoprosesser og at flere personer med lavere inntekt fikk en svekket betalingsevne som en konsekvens av utviklingen i arbeidsmarkedet, sier Hjellegjerde Martinsen.

Totalt var antallet inkassosaker pådratt av privatpersoner og bedrifter ned med 10 prosent i desember 2020, sammenlignet med samme periode året før. Det er opp fra et bunnivå for året på 18 prosent i oktober.

Venter økning 

Totalt sett var det 6 prosent færre inkassosaker hos husholdninger og bedrifter i 2020 enn året før. Konkurser og tvangsavviklinger var 9 prosent lavere i 2020 enn i 2019. 

– Det er uklart når de statlige støttetiltakene vil opphøre og kreditorenes adferd vil normaliseres. Når det skjer vil regningene som både privatpersoner og bedrifter har utsatt å betale, måtte gjøres opp. Mange har fått lavere inntekter under pandemien og budsjettene vil ikke gå opp for alle. Vi forventer derfor en økning i både inkassosaker og konkurser når de ekstraordinære pandemitiltakene opphører, sier Hjellegjerde Martinsen.