Nordmenns samlede forbruksgjeld er nå på 153,8 milliarder kroner.
– Det er det laveste vi har registrert siden vi begynte å måle tall, sier daglig leder Egil Årrestad i Gjeldsregisteret.
Fra første coronatilfelle ble oppdaget i Norge for ett år siden har nordmenns forbruksgjeld blitt redusert med hele 20 milliarder kroner.
– I tillegg til strengere krav til bankenes utlånspraksis og innføringen av gjeldsregistrene er det åpenbart at den vedvarende coronasituasjonen med lavere forbruk, usikkerhet og økonomiske utfordringer for mange, medfører redusert pengebruk og fortsatt nedgang i forbruksgjelden, sier Årrestad.
Bekymringsfult for næringslivet
Utviklingen i samlet ikke-forfalt (ikke-rentebærende) kredittkortgjeld siste 12 måneder er «en pulsmåler» på utviklingen i samfunnet.
Fra første nedstengning i mars i fjor falt denne gjelden fra 21,7 milliarder kroner i februar ned til bunnivå på 17,6 milliarder kroner i april. Med en gradvis åpning av samfunnet fram mot sommeren økte den igjen til 21,7 milliarder kroner i feriemåneden juli.
Etter ferien la den seg stabilt på ca 20 milliarder kroner for deretter å øke noe i Black-Week måneden november. Deretter har pilene bare pekt nedover, og pr. februar 2021 nådde den ikke- rentebærende kredittkortgjelden et nytt bunnivå på 17,5 milliarder kroner.
– Utbredelsen av mutantvirus med økt smitte fulgt av nye tiltak kan naturlig nok føre til mindre handel, uteliv og sosiale aktiviteter, og dermed nedgang i kredittkortgjelden. Det er likevel oppsiktsvekkende, og bekymringsfullt for næringslivet at den nå er lavere enn under fjorårets nedstengning, sier Årrestad i Gjeldsregisteret.
Det er ikke bare den ikke-rentebærende gjelden som faller. Samlet rentebærende gjeld falt fra 137,4 milliarder kroner til 136,3 milliarder kroner fra januar til februar.
– Det er tydelig at folk prioriterer å nedbetale rentebærende gjeld, noe som er veldig positivt, sier Årrestad.
Tror på fortsatt nedgang
Med usikker smittesituasjon og tidkrevende vaksinasjonsprogram er det lite som tyder på at trenden med nedgang vil snu den nærmeste tiden, påpeker Årrestad.
– Smittesituasjonen vil være avgjørende for om samfunnet åpnes igjen så økonomien kan få et løft, eksempelvis med påsken i april. Når sommeren nærmer seg, vil vaksinedekningen og omfang av tiltak som begrenser normale sosiale aktiviteter som reising og shopping, være viktige faktorer som avgjør om nordmenn igjen øker forbruket, og eventuelt med lånefinansiering, sier Årrestad.
