DNB tror nordmenns investeringsiver vil vedvare

Økningen i sparing og investering har utviklet seg til å bli en av de hotteste trendene i det norske bankmarkedet gjennom pandemien. Nordmenn har spart jevnt og trutt de seneste årene, men med pandemiens inntog i fjor har interessen for sparing og investering rett og slett eksplodert, og hvermansen skal investere på børsen. 

Hos DNB ser man en voldsom vekst i både nye fonds-og aksjehandelskunder. I løpet av fjoråret rekrutterte DNB 40.000 nye aksjehandelskunder og 55.000 nye fondskunder.  

Megatrend vil fortsette

– Jeg tror vi har vært igjennom et paradigmeskifte og selv om rentene kommer til å stige noe i tiden som kommer, vil fortsatt rentene være relativt lave i overskuelig fremtid. Vi kommer definitivt til å bruke mer penger på feriereiser og restaurantbesøk når samfunnet åpner opp igjen, men min hovedhypotese er at spareraten fortsatt vil holde seg høy, sier konserndirektør Håkon Hansen i DNB Wealth Management.

Da vi gikk inn i coronakrisen i mars i fjor sparte nordmenn 2,5 prosent av disponibel inntekt. Spareraten nådde en topp i mai på 12 prosent da alt var stengt ned. I dag sparer vi rundt 7-8 prosent av disponibel inntekt. 

– Jeg tror megatrenden vi ser rundt sparing i det norske markedet vil fortsette i mange år fremover og jeg tror spareraten vil flate ut på fem prosent. Jeg tror den vil være drevet av at flere har lært seg og fått tilgang på markedet. I tillegg tror jeg myndighetenes insentiver har mye å si. Vi fikk aksjesparekonto for noen år siden og egen pensjonskonto i år. Dette vil trolig bidra til at flere vil være opptatt av hvordan pengene forvaltes, sier Hansen. 

Peker på flere drivere

Hansen peker på flere drivere for den kraftige økningen i sparing og investering blant nordmenn.

– En viktig driver er lav boliglånsrente, og nullrente på tradisjonelt sikre plassering og mindre generelt forbruk. Folk har mer penger i lommeboken, det er nullavkastning på bankinnskudd og da søker folk alternativer for å få avkastning på pengene, sier Hansen.

Men han peker også på andre drivere som tilgang på tid og informasjon.

– Vi har bedre tid nå og det er veldig god tilgang på handelsløsninger og informasjon. Det er rett og slett blitt veldig enkelt å starte med investering, enten det er i aksjer eller fond. Alt er bare et klikk unna. Før var det en litt mer omfattende oppgave å etablere aksjehandelskonto, med fysisk oppmøte i banken og signering av papirer, sier Hansen. 

Uvanlig aksjeår

2020 ble et uvanlig aksjeår karakterisert at store kurssvingninger og ekstremt mange nye som investerte i aksjer og aksjefond. Hittil i år har bare flere og flere strømmet til kapitalforvalterne for å investere i fond eller aksjer. 

– Hva tenker du om alle de nye småsparerne på børsen?

– Nykommerne som investerte etter coronakrakket i mars i fjor har hatt en veldig hyggelig reise hittil, og det forsterker nok trenden med at flere og flere vil investere på børs. Jeg er generelt sett imponert over kunnskapsnivået til nye kunder. Det er mange som gjør jobben og setter seg godt inn i selskapene og godt inn i markedet og vet hva de gjør. Og da er det utelukkende positivt, for da får de ta del i den verdiskapningen som skjer på børsen, sier Hansen.

– Vi legger vekt på god rådgivning og innsiktsdeling. Det mener jeg er særlig viktig når det er så mange ferske på børsen, sier han. 

Men så er det fomo- «fear of missing out». 

– Tror du det er fomo som driver aksjemarkedet?

– Ja, det tror jeg til en viss grad. Noen ganger tenker jeg at enkelte er mer redd for å gå glipp av den neste avkastningen enn for å tape penger, sier Hansen.

– Grådighet har ingen intelligens, som jeg pleier å si. Det er jo noen som gambler vel hardt nå og skal doble pengene sine annenhver måned. Gamestop er et godt eksempel, sier Hansen.

Langsiktighet som gjelder

For man skal ikke være for grådig. Aksjemarkedet gir normalt fire til fem prosent meravkastning utover risikofri rente.

Hansen mener jakten på den voldsomme avkastningen på veldig kort sikt er overskyggende i forhold til den langsiktige trenden folk må ha i bakhodet når de begynner å investere. Han klør seg litt i hodet når han leser innlegg på blogger og på sosiale medier der folk lurer på hva de skal foreta seg når aksjefondet de har investert i har falt tre prosent.  

DNB Wealth Management-sjefen prøver nemlig å lære kundene at det er langsiktighet som gjelder, og for fond må man minst ha en tidshorisont på fem år. 

– Tenker du nykommerne på børsen rett og slett har for høye forventninger til avkastning nå?

– Jeg tror mange har for høye forventninger til avkastning i tiden som kommer, fordi man har hatt en vanvittig reise det siste året. Jeg tror det er lett at folk undervurderer nedsiderisikoen når man har vært igjennom en så formidabel reise som det har vært det siste året, sier Hansen.

– Noen vil brenne fingrene

I midten av mars i fjor sto Hovedindeksen på Oslo Børs i 636 poeng. Nå står den i over 1000 poeng. Enkelte sektorer har gått helt av skaftet og har steget betydelig mer enn hovedindeksen, og her trekker Hansen frem, i likhet med mange andre analytikere, at ESG-aksjene er litt stivt priset. 

– Det har blitt kanalisert veldig mye kapital til ESG-aksjer og det er ikke tale om at alle selskapene vil gi 30 til 40 ganger investert kapital eller at alle disse selskapene skal kunne forsvare en P/E på 100+. Noen småsparere vil garantert brenne fingrene på noen av investeringene som nå foretas i markedet, sier Hansen.

Men til tross for høy prising synes Hansen ESG-sektoren er veldig spennende.

– Det skal fortsatt kanaliseres mye kapital til ESG-aksjer i forbindelse med det grønne skiftet. Mye er myndighetsdrevet, men vi ser også store endringer hos kundene, og det er ikke bare sluttkunden som er opptatt av ESG. Vi ser store endringer hos de institusjonelle kundene, livselskapene og family-offices. De setter mye strengere krav til hva de ønsker å investere i, sier Hansen og sier han noen ganger stiller seg selv følgende spørsmål:

– Har vi nok selskaper til å ta i mot all kapitalen som skal inn i ESG?

Bobler kommer og går i aksjemarkedet, det har vi alltid sett og det kommer vi også til å se i fremtiden. 

– ESG-trenden har endel likhetstrekk med dotcom-boblen. Det endte i tårer for veldig mange mennesker og selskaper. Men vi skal ikke glemme at det også endte med at enkelte selskaper ble verdensledende, nå tyve år senere. Noen av ESG-aksjene som går veldig bra kommer til å få en veldig sterk posisjon og bli solide selskaper, men så er det enkelte selskaper som ikke vil kunne forsvare den prisingen de har eller å realisere de forretningsplanene som ligger til grunn og de kommer ikke til å overleve, sier Hansen.

Svenske tilstander i Norge

Norge har i mange år skilt seg veldig ut fra våre svenske naboer. Der har sparingen i aksjemarkedet vært betydelig høyere. Vi har spart mer i bolig, svenskene har spart mer i aksjemarkedet.

Hansen tror sparing og investering blir en viktig del av nordmenns fremtid. 

– Jeg tror vi nå kommer til å bevege oss litt mer mot svenske tilstander og at flere og flere kommer til å bruke aksjemarkedet som sparemetode i årene som kommer, sier Hansen.