Nordmenns kredittkortbruk øker

Kredittkortbruken øker samtidig som forbruksgjelden faller, ifølge ferske tall fra Gjeldsregisteret. 

ØKT KREDITTKORTBRUK: For første gang i år stiger den ikke-rentebærende/forfalte kredittkortgjelden, noe som kan indikere gryende optimisme og økt forbruk, melder Gjeldsregisteret.  Foto: NTB
Personlig økonomi

Nordmenns samlede forbruksgjeld falt med 0,6 milliarder kroner i mars, og er nå på rekordlave 153,2 milliarder kroner, viser ferske tall fra Gjeldsregisteret. I første kvartal 2021 har den samlede forbruksgjelden blitt redusert med hele 7,8 milliarder kroner eller 4,8 prosent.

Men for første gang i år stiger imidlertid den ikke-forfalte kredittkortgjelden, noe som kan indikere gryende optimisme og økt forbruk, melder Gjeldsregisteret. 

– Interessant utvikling

Kredittkortgjelden er en pulsmåler på samfunnsutviklingen, og en økning på 1,4 milliarder til 18,9 milliarder i mars er en interessant utvikling sett i lys av gjeldende covid19-tiltak, mener daglig leder Egil Årrestad i Gjeldsregisteret. 

– Nedstengte kjøpesenter og varehus kan ha ført til endret kjøpemønster med mer netthandel betalt med kredittkort. Det kan også hende at mange har unnet seg noe ekstra til påske, eller oppmuntret av forbedret prognose for vaksinegjennomføringen har begynt å bestille reiser i andre halvår, sier Årrestad i en kommentar. 

Rentebærende gjeld faller

Selv om forbruk basert på kredittkort øker går likevel den rentebærende kredittkortgjelden ned med 0,7 milliarder i mars, som tilsvarer 1,5 prosent. Nedbetalingslån som hovedsakelig utgjøres av forbrukslån går tilsvarende ned med 1,2 milliarder eller 1,4 prosent. 

Til sammen er den rentebærende usikrede forbruksgjelden redusert med 4,6 prosent eller 6,4 milliarder kroner i første kvartal 2021.

VENTER ØKT FORBRUK: – Måneder med tiltak og oppdemmet behov for å gå tilbake til det normale igjen vil medføre økt forbruk når samfunnet gjenåpnes, sier daglig leder Egil Årrestad i Gjeldsregisteret. Foto: Gjeldsregisteret

– Det er positivt at den samlede rentebærende gjelden går ned selv om den ikke-rentebærende kredittkortgjelden går opp i mars. Det betyr at folk er flinke til å betale kredittkortregningene i tide, og de nedbetaler og er forsiktige med å ta opp nye forbrukslån, sier Årrestad.

Han mener imidlertid man må være oppmerksom på at mange fortsatt har stor lånebelastning.

– De fleste har klart å holde seg «flytende» så langt, men jo lenger covid-19 tiltakene varer jo mer krevende blir det for de som er permittert eller har mistet jobben, sier han. 

Venter økt forbruk

Med fortsatt usikker smittesituasjon, men varslet vaksinasjon av den voksne befolkningen i løpet av sommeren, er tidspunkt for gjenåpning av samfunnet avgjørende for når økonomien får et løft. 

– Hvis det blir mulig med normale sosiale aktiviteter som shopping, uteliv og reising i sommer vil nordmenn høyst sannsynlig øke forbruket, og eventuelt med lånefinansiering, sier Årrestad.

– Vi har nå passert et år med covid19-tiltak og folk flest har bidratt til å redusere forbruksgjelden, enten som følge av en vanskelig økonomisk situasjon, økt forsiktighet eller redusert tilbud. Måneder med tiltak og oppdemmet behov for å gå tilbake til det normale igjen vil medføre økt forbruk når samfunnet gjenåpnes.