– Mange har ikke tenkt på at handel med kryptovaluta er skattepliktig, i motsetning til for eksempel kjøp og salg av løsøre, forteller ledende partner Tone Kaarbø i Advokatfirmaet Ræder.
– Det gjelder selv om du utelukkende bytter mellom forskjellige kryptovalutaer, for eksempel bitcoin og dogecoin, og aldri mottar tradisjonell valuta som kroner eller euro.
Regnes ikke som virksomhet
Kaarbø påpeker at investorer heller ikke kan benytte seg av fritaksmetoden dersom kryptovalutaen eies gjennom et aksjeselskap.
Dette innebærer at eventuelle gevinster først beskattes på selskapet, og deretter når de deles ut som utbytte til aksjonæren. I alt forsvinner 46,7 prosent til kemneren.
– På den positive siden har Skatteetaten akseptert at selv omfattende privat handel med kryptovaluta ikke skal med i beregningen av personinntekt, og derfor ikke skattlegges som næringsinntekt, fortsetter advokaten.
– Dermed blir gevinster fra salg av kryptovaluta regnet som kapitalinntekter og beskattet med 22 prosent, og ikke med 49,6 prosent slik skattesatsen er for næringsinntekt. Tap fradragsføres med 22 prosent.
To valg for dokumentasjonen
Kaarbø har også fått forespørsler fra personer som har brukt bitcoin og andre digitale valutaer som betalingsmiddel.
– De var ikke klar over at også dette kan ha skattekonsekvenser, sier hun.
– Hver gang man har benyttet kryptovaluta som betaling, anses som en realisasjon som kan utløse skatt.
Gevinsten utgjør forskjellen mellom din kostpris og vederlaget, i dette tilfellet varen eller tjenesten du mottar, og skal skattlegges med 22 prosent.
Advokaten tilføyer at dersom du har hatt kostnader i forbindelse med kjøp eller salg/bytte, så vil disse kostnadene redusere gevinsten.
Hver gang man har benyttet kryptovaluta som betaling anses som en realisasjon som kan utløse skattTone Kaarbø, Advokatfirmaet Ræder
Utfordrende dokumentasjonskrav
En person som gjennomfører svært mange kryptohandler eller betalinger med digital valuta kan dessuten få store utfordringer, når alle gevinstene og tapene skal regnes ut og inkluderes i selvangivelsen.
– Man har nå valget mellom å oppgi opplysninger om enten hver enkelt transaksjon eller bare opplyse om den samlede nettogevinsten eller -tapet, opplyser Kaarbø.
– I sistnevnte tilfelle må du imidlertid være forberedt på å legge frem detaljert dokumentasjon, dersom Skatteetaten ber om det.
Beskatning av «kryptogruver»
Også overskudd fra såkalt «mining», der man produserer nye digitale mynter, beskattes.
– Markedsverdien av den mottatte kryptovalutaen er skattepliktig inntekt, men man kan få fradrag for utgifter i forbindelse med miningen, for eksempel kostnader til kjøp av maskiner, programvare og strøm, utdyper senioradvokat Celine Scheel i Advokatfirmaet Ræder.
– Dersom miningen er av et visst omfang, kan den anses som næringsvirksomhet, og da vil eventuelle overskudd for personlig næringsdrivende inngå i beregning av personinntekt.
Resultatet kan i så fall bli en skattesats på hele 49,6 prosent.
– Normalt vil mining av bitcoin med din private laptop imidlertid ikke anses som en skattemessig virksomhet, legger Scheel til.
Formuesverdi av kryptovaluta
Scheel konstaterer videre at virtuell valuta som eies ved årsslutt er skattepliktig formue.
– Ved fastsettelsen av formuesverdien skal man benytte omsetningsverdien i norske kroner pr. 1. januar året etter inntektsåret, presiserer hun.
– For å finne riktig markedsverdi, kan man for eksempel bruke sluttkursen fra markedsplassen der man kjøpte den virtuelle valutaen.
Et alternativ er å bruke kursene som Skatteetaten har gjort tilgjengelig på sine nettsider for de vanligste virtuelle valutaene.
Kan rette selvangivelsene
Kaarbø beroliger nordmenn som i tidligere år av ulike årsaker ikke har oppgitt kryptorelaterte inntekter og formue.
Hun viser til at man før tidsfristen for innlevering av årets selvangivelse, den 30. april, kan bruke Altinn og rette de innleverte selvangivelsene for 2017, 2018 og 2019.
Dersom myndighetene ikke allerede har begynt en kontrollprosess, unngår man da eventuell tilleggsskatt. Skyldige beløp belastes imidlertid med Skatteetatens renter.
– Dersom man ønsker å gå lenger tilbake enn tre år, må man be om frivillig retting, tilføyer Kaarbø.
– Forespørsel om dette legges inn som «klage», og man begynner en dialog med Skatteetaten, som vil kreve dokumentasjon knyttet til informasjonen som ble utelatt.
Kan hente inn informasjon
Enkelte kryptoinvestorer antar at hele problemstillingen er irrelevant, ettersom myndighetene neppe vil få kunnskap om lukrative kryptotransaksjoner eller digitale formuer, med mindre skattebetaleren selv gir beskjed om dette.
Dette er imidlertid ikke helt riktig, og man risikerer en straffeskatt på opptil 60 prosent, advarer Kaarbø.
– Bankene må melde fra om transaksjoner og beholdninger til Skatteetaten, men dette er ennå ikke tilfellet for kryptomeglere, sier hun.
– Imidlertid har Skatteetaten hjemmel til å be norske kryptomeglere om opplysninger, samt til å be deg legge frem dokumentasjon for eksempel knyttet til utenlandske kryptokontoer du har overført penger til.
Skattepliktig gevinst ved bytte mellom to kryptovalutaer
Kryptohandler skjer gjerne ved at man først kjøper bitcoin (BTC) gjennom en megler som Coinbase. Deretter kan BTC brukes til å kjøpe andre digitale valutaer, som ethereum eller dogecoin. Byttet kan skape en skattepliktig gevinst.
Eksempel:
Steg 1: Du kjøper 1 bitcoin for 100.000 kroner.
Steg 2: 1 bitcoin, som nå er verdt 250.000 kroner, brukes til å kjøpe 39 ethereum.
Den realiserte gevinsten er 250.000 kroner minus kostprisen på 100.000 kroner (og eventuelle transaksjonskostnader), dvs. 150.000 kroner.
Anbefalt dokumentasjon
Skatteetaten anbefaler at kryptoinvestorer og -minere oppbevarer følgende dokumentasjon:
