Som de fleste vestlige land, sliter Italia med avfolkning i mange distriktsområder. I et forsøk på å snu trenden og tiltrekke utenlandsk kapital, innførte landets myndigheter i 2016 særskilte skattefordeler for utlendinger som flytter dit.
Opptil 90 prosents rabatt
– Italias såkalte «inpatriate regime» innebærer at skattbar inntekt reduseres med enten 90 eller 70 prosent, slik at man kun skattlegges for henholdsvis 10 eller 30 prosent av sin inntekt, opplyser partner Cathrine Bjerke Dalheim, som leder KPMG Global Mobility Services i Norge.
– Dette gjelder lønnsinntekt og/eller inntekt som næringsdrivende, i en periode på fem år, og forutsetningen er at man er skattemessig bosatt i Italia, med andre ord at man oppholder seg der i minst 183 dager i løpet av inntektsåret.
Advokaten tilføyer at femårsperioden kan forlenges med ytterligere fem år, dersom man eier bolig i Italia eller har mindreårige barn.
Skattbar inntekt reduseres med enten 90 eller 70 prosentCathrine Bjerke Dalheim, KPMG
Komplisert for arbeidsgiveren
Et poeng er at skatterabatten utelukkende gjelder for inntekt opparbeidet under fysisk opphold i Italia.
Dalheim advarer dessuten at komplikasjoner kan oppstå for den norske arbeidsgiveren, dersom en nordmann simpelthen flytter til Italia for å jobbe digitalt derfra.
– Arbeidsgiveren vil kunne både etablere skattepliktig virksomhet gjennom personens aktivitet i Italia og få en rekke arbeidsgiverforpliktelser i Italia, sier hun.
– Eksempel: Registreringsplikt som arbeidsgiver, skattetrekksforpliktelse, innberetning, forsikring, pensjon, regnskapsplikt og skattemeldingsplikt.
Kan være næringsinntekt
Løsningen kan ifølge Dalheim være å jobbe som selvstendig næringsdrivende – heller enn som fast ansatt – i Italia, ettersom «inpatriate regime»-reglene kan anvendes både på arbeids- og næringsinntekt.
Med en slik struktur fakturerer du time for time til selskaper i Norge.
– Da vil du imidlertid selv etablere skattepliktig virksomhet i Italia – med mer eller mindre de samme forpliktelsene som utenlandsk arbeidsgiver, i tillegg til at det også vil kunne oppstå mva-problematikk, påpeker Dalheim.
– Struktureres dette gjennom et aksjeselskap i Norge, med utbytte fra dette AS-et, vil «inpatriate regime» ikke kunne anvendes.
Advokaten presiserer at forpliktelsene som selvstendig næringsdrivende i Italia er «håndterbare», men at de kommer med en viss kostnad. I tillegg kommer selskapsbeskatning, dersom ditt italienske selskap går med overskudd. Merk at selskapets inntekter i høy grad kan betales ut som lønn til deg selv.
Fortsatt skattepliktig til Norge
En annen utfordring er at nordmenn i utgangspunktet fortsatt er skattepliktig til Norge i tre hele år etter utflytting.
Skattemessig emigrasjon forutsetter at man i denne perioden ikke oppholder seg i Norge i mer enn 61 dager årlig eller disponerer bolig her i landet.
– Det betyr da at personen vil være skattepliktig til Norge for global inntekt og formue, uavhengig av hvor inntekten er opptjent eller formuen plassert, utdyper Dalheim.
– Unngåelse av dobbeltbeskatning på inntekten som blir skattepliktig til Italia skjer enten under henvisning til norsk intern rett eller skatteavtale, og sistnevnte innebærer at man i norsk fastsetting får fradrag for skatt fastsatt i Italia.
Dalheim påpeker videre at nordmenn som blir skattemessig utflyttet omfattes av norske «exitregler», som beskrevet i boksen under.
Kan likevel spare skatt
Ved første øyekast kan det virke som om nordmenn bare kan dra begrenset nytte av «inpatriate regime»-ordningen.
KPMG-partneren presiserer imidlertid at man kan bli skattemessig bosatt i Italia etter italiensk internrett og artikkel 4 i skatteavtalen, og da har kun Italia beskatningsrett til inntekt opptjent der.
– Momenter i vurderingen; hvor vedkommende disponerer fast bolig – og hvis i begge land, er vurderingstemaet hvor de sterkeste personlige og økonomiske forbindelsene befinner seg, forklarer Dalheim.
– Dersom dette ikke kan fastslås, skal personen anses bosatt i det landet personen har vanlig opphold – og hvis heller ikke dette kan fastslås avgjøres spørsmålet basert på statsborgerskap.
Ettårsregelen er nyttig
Alt er uansett ikke tapt, dersom personen fortsetter å være skattemessig bosatt i Norge etter norsk internrett og etter artikkel 4.
– Da vil den såkalte ettårsregelen gi en god løsning på dobbeltbeskatning, sier Dalheim.
– Med et sammenhengende arbeidsopphold i utlandet på mer enn 12 måneder, forutsatt at Italia har beskatningsrett, vil personen være berettiget til skattenedsettelse etter ettårsregelen.
Forutsetningen er at arbeidsoppholdet er sammenhengende og at personen ikke oppholder seg fysisk i Norge i mer enn seks dager i snitt per måned.
Flat skatt for velstående...
...og utenlandske pensjonister
«Exit-regler» for beskatning av latente kapitalgevinster