<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Nordmenn øker forbruket igjen

Forbruksgjelden går ned, men bruk av kredittkort øker. – Mange viser måtehold og reduserer økonomisk risiko, sier Egil Årrestad i Gjeldsregisteret. 

Publisert 1. juli 2021
Lesetid: 1 minutt
Artikkellengde er 227 ord
Article lead
lead
NEDGANG I FORBRUKSGJELDEN: Nordmenns samlede usikrede forbruksgjeld gikk ned med 2,3 milliarder kroner i juni og er nå på 151,1 milliarder kroner, viser nye tall fra Gjeldsregisteret. Foto: Jon Olav Nesvold

Nordmenns samlede usikrede forbruksgjeld gikk ned med 2,3 milliarder kroner i juni og er nå på 151,1 milliarder kroner, viser ferske tall fra Gjeldsregisteret. 

Samlet er nedgangen på 1,5 prosent og skyldes hovedsakelig en nedgang i rentebærende gjeld, det vil si forfalt kredittkortgjeld og forbrukslån. Kredittkortbruken økte med 0,8 milliarder kroner eller 3,7 prosent. 

– Tallene viser at samfunnet har våknet til liv etter gjenåpningen. Sommertid med økning i antall reiser og uteliv forsterker forbruket. Samtidig viser den samlede nedgangen i forbruksgjelden at mange viser måtehold og reduserer økonomisk risiko, og sannsynligvis har prioritert å bruke feriepenger på å nedbetale gjeld, sier daglig leder Egil Årrestad i Gjeldsregisteret.

Nedgang i rentebærende gjeld

Fra mai til juni fortsetter trenden med nedgang i den rentebærende forbruksgjelden som går ned fra 133,2 til 130,2 milliarder kroner.

Det er det laveste nivået målt siden etableringen av Gjeldsregisteret i 2019. 

Både rentebærende kredittkortgjeld og forbrukslån går ned. Sammenlignet med juni 2020 er den samlede nedgangen på hele 14,9 milliarder kroner.  

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at husholdningenes samlede gjeld øker med 5,1 prosent sammenlignet med året før. Tallene inkluderer boliglån og kan blant annet tilskrives et hett boligmarked med økte priser, påpeker Gjeldsregisteret. 

– Reduksjonen i forbruksgjelden sett opp mot økningen i husholdningenes samlede gjeld kan indikere at stadig flere i tillegg til boligfinansiering velger å benytte del av sikrede boliglån til å refinansiere dyrere forbrukslån, sier Årrestad.