Disse nabokranglene havner i retten

– Det krangles aller mest om høye trær. Bjeffende hunder er en annen klassiker, sier advokat Elisabeth Njøsen.

Publisert 5. sep. 2021 kl. 15.08
Oppdatert 7. sep. 2021 klokken 15.13
Lesetid: 4 minutter
Artikkellengde er 835 ord
SKAPER TRØBBEL: – Det er trær det krangles mest om, sier advokat Elisabeth Njøsen. Foto: Silje Sundt Kvadsheim

Har du kranglet med naboen, er du langt fra alene. For noen år siden gjennomførte Ipsos, på vegne av DNB Eiendom, en undersøkelse om nabokrangler. Denne viste at tre av ti nordmenn hadde vært i konflikt med sine naboer.

Advokat Elisabeth Njøsen har erfaring fra svært mange nabokonflikter: hun har jobbet lenge i NBBL, hun har vært kommuneadvokat i Nes kommune og hun har drevet egen advokatpraksis i ti år. Nå har hun skrevet boken «Nabokonflikter, reglene for naboeiendommer og boligselskaper».

– Målet med boken er egentlig færre konflikter, fordi boken kan gjøre det enklere å forstå reglene.

Trøblete trær

– Det er trær det krangles mest om, sier Njøsen.

Når man krangler om trær er det som oftest nabolovens paragraf 3 som benyttes.

Da er det fire vilkår for at naboen skal få medhold i at treet skal fjernes eller beskjæres:

  • Treet må være nærmere hus, hage, tun eller dyrket jord på naboeiendommen enn en tredel av trehøyden.
  • Treet må være til skade eller særlig ulempe for naboen.
  • Det er ikke av nevneverdig betydning for eieren å beholde treet.
  • Det er ikke av nevneverdig betydning for naturmangfoldet på stedet å beholde treet.

Ettersom tre av disse vilkårene kan sies å være åpne for skjønn, er det ikke rart det blir bråk.

I retten

En slik sak var nylig oppe i Romerike og Glåmdal tingrett. To nabopar hadde gått til sak mot naboen i midten om å felle eller beskjære trær. Naboen gikk da til motsøksmål og hevdet at en søppelkasse feilaktig sto på hennes eiendom.

At trærne som hadde vokst seg høye skygget for solen på uteplassen var hovedargumentet i retten. Tomteeieren på sin side argumenterte med at trærne skjermet for innsyn og var et tilholdssted for dyr som trekrypere, dompaper, meiser og ekorn.

Konklusjonen i rettet ble at en rad med grantrær mellom eiendommene må fjernes, mens noen bjørketrær må beskjæres ned til fire meter. På den andre siden måtte trær beskjæres ned til to meter. Naboene vant altså i hovedsak frem.

Billig er det heller ikke å krangle om trær, i denne saken gjorde saksøkerne opprinnelig krav på litt over 150.000 kroner i saksomkostninger. Nabogrensene ble nektet behandling av høyere rettsinstanser enn tingrettene. Det er fordi tvistegjenstanden har en formuesverdi på under 125.000 kroner, sier Njøsen.

Konfliktdempende

Til tross for at det er lett å hisse seg opp når naboen er virkelig irriterende, anbefaler Njøsen å være diplomatisk. 

– Du bør ikke begynne dialogen med naboen med et sint advokatbrev. Du skal tross alt leve med denne naboen, kanskje resten av livet. Det er mer fornuftig å forsøke å se saken også fra deres side, og heller sette seg ned sammen over en kopp te. I mange tilfeller kan det være mulig å komme til en mellomløsning, sier hun.

– Vi advokater må også forsøke å være litt konfliktdempende, sier hun.

– I flere tilfeller, også om trær, har jeg hatt konflikter der partene blir enige gjennom mekling i retten. Det kan for eksempel handle om at de mest sjenerende trærne blir fjernet, mens de andre får stå, sier hun.

I nabokonflikter, som i familie og arverett, mener hun det er et poeng å komme til enighet. 

– Du vil ikke ligge i krig med naboen din i mange år, sier hun.

– En utfordring med nabokonflikter er at de kan omfattes av så mange ulike regler og lover. Naboloven, nabogjerdeloven, plan- og bygningsloven, men også straffeloven. I tillegg kommer borettslagsloven og eierseksjonsloven med interne regler i borettslag og sameier til anvendelse, sier hun.

Noen må flytte

I den tidligere omtalte undersøkelsen fra DNB Eiendom kom det frem at hele 15 prosent en eller annen gang hadde flyttet på grunn av naboen.

– Hvis du selger boligen for å flytte fra naboen, er du pliktig til å opplyse om at du har en vanskelig nabo?

– Hvis det er en åpen og rettslig konflikt, som for eksempel handler om grenser, er du pliktig til å opplyse om det ved et salg. Men om du bare opplever naboen som kranglete, er det ikke sikkert at noen andre vil gjøre det, så da har har du ingen opplysningsplikt.

Har du svært gode grunner kan det også være mulig å få fjernet naboen, og slippe å flytte selv.

– Jeg har selv hatt saker der vi har fått kastet ut personer fra borettslag og sameier. Det har blant annet handlet om personer som har begått innbrudd i bilene til de andre beboerne i sameiet, som har gått fysisk til angrep på personer i styret, som har «stalket» andre i borettslaget og en person uten boevne der leiligheten fløt over med gammel mat og søppel, og insekter overalt som var i ferd med å ødelegge bygget.

Og selv om det er mulig å tillate seg mer om man bor i enebolig enn i borettslagsleilighet, skal man ikke føle seg helt trygg.

– Det har vært dommer på at folk må fjerne hundene sine i eneboliger også, fordi de har bjeffet hele natten mot naboens soverom i den grad at naboen har fått psykiske problemer, sier Elisabeth Njøsen.