Årene etter finanskrisen har vært preget av lav økonomisk vekst, pengetrykking, fallende renter og høy avkastning i finansmarkedene. Men årene vi nå har lagt bak oss vil ikke nødvendigvis blir representative for de neste ti. Nå er det lavere avkastningsutsikter.
– Jo lavere forventet avkastning, desto viktigere er kostnadene. Det eneste sikre du vet når du investerer er hvilke kostnader som påløper. Alt annet er usikkert, sier spareøkonom Bjørn Erik Sættem i Nordnet og utdyper:
– Det er derfor veldig viktig å vurdere hvor mye av forventet bruttoavkastning som går til kostnader.
Halvparten forsvinner
Hvis vi følger Finans Norges avkastningsprognoser vil aksjefond gi 5,75 prosent langsiktig nominell avkastning før kostnader, mens pengemarkedsfond og obligasjonsfond skal gi 2,25 til 2,75 prosent nominell avkastning før kostnader. Legger man til grunn en inflasjon på 2 prosent, som er inflasjonsmålet til Norges Bank, så blir realavkastningen 3,75 prosent for aksjer og 0,25 til 0,75 prosent for pengemarked og obligasjoner.
– Hvis halvparten av forventet realavkastning for aksjefond forsvinner i kostnader, så er det altfor mye, mener spareøkonomen i Nordnet, og legger til:
– For rentefond er kostnadene enda viktigere, siden forventet realavkastning er nær null. Et rentefond som koster mer enn 0,5 prosent er for dyrt i mine øyne.
Noen norske aksjefond med høye forvaltningshonorar
| Aksjefond | Forvaltningshonorar i prosent |
| FORTE Global | 2,00 |
| FORTE Norge | 2,00 |
| FORTE Trønder | 2,00 |
| Vibrand Norden | 2,00 |
| Holberg Triton A | 2,00 |
| Holberg Rurik A | 2,00 |
| Alfred Berg Nordic Gambak C | 2,00 |
| Alfred Berg Gambak | 2,00 |
| SKAGEN Kon-Tiki A | 2,00* |
| Norse Trend Global | 2,00 |
| Norse Utbytte | 2,00 |
| FRAM Kombinasjon | 2,00 |
| Norse Trend USA | 2,00 |
| Norse Trend Europa | 2,00 |
| FRAM Global | 2,00 |
| SPV Aksje | 1,90 |
| Pareto Investment Fund A | 1,80 |
| Danske Invest Norge Vekst | 1,75 |
| Danske Invest Norge I | 1,75 |
| SKAGEN Focus A | 1,60 |
| Delphi Global Valutasikret | 1,55* |
| Eika Alpha | 1,0/4,0* |
| *Variabelt forvaltningshonorar |
I oversikten er det brukt opplysninger fra Morningstar og Verdipapirfondenes forening. |
Flere markedsplasser har den seneste tiden endret sin prismodell, og betaler returprovisjon tilbake til kunden. Derfor kan reelle kostnader avvike fra det opplyste. Et fond kan derfor være dyrere hos en formidler enn hos en annen. |
Noen av disse fondene tilbys også i en annen andelsklasse, og kan dermed ha et annet forvaltningshonorar. |
I tillegg til forvaltningshonorar kan det påløpe gebyrer. |
Ny prismodell
Som en følge av MiFID II har mange aktører lagt om fondsprismodellen de siste to årene, slik at det nå skilles mellom hva som betales for distribusjon og produksjon. I DNBs og Nordnets tilfelle er prisen kundene betaler delt i to; et forvaltningshonorar til fondets forvalter, og et plattformhonorar til DNB eller Nordnet som distributør for tjenestene som leveres direkte til kunden ved sparing i fond.
Hos flere aktører har ny prismodell medført dyrere indeksfond, mens aktivt forvaltede fond har fått noe redusert pris. Hos DNB og Nordnet koster et indeksfond normalt 0,40 prosent og et aktivt forvaltet fond koster i gjennomsnitt 1,2–1,3 prosent. Da er en plattformavgift på 0,30 prosent inkludert.
Får man en realavkastning på 3,75 prosent i aksjemarkedet, så utgjør kostnadene for et indeksfond 11 prosent av forventet realavkastning, og kostnadene for et aktivt forvaltet aksjefond 33 prosent.
– Det er fremdeles enkelte aktører som har 2 prosent og høyere i forvaltningshonorar. Hva tenker du om det?
– Det er nærmest et ran i forhold til andre fondsforvaltere, men det finnes aktører som har det ja. På Nordnets plattform er det 33 av 615 aksjefond som har en totalkostnad på 2 prosent eller mer, sier Sættem.
– Andelen fond med 2 prosent eller mer i totale kostnader har heldigvis falt de siste årene, dels på grunn av omleggingen til plattformavgift, sier han.
En annen ting Sættem misliker er fond med suksesshonorar på hele 20 prosent av avkastningen over referanseindeks. Det karakteriserer han også «nærmest som et ran».
– Ta risiko
Når avkastningsutsiktene nå reduseres, mener Sættem det blir enda viktigere å ta aksjerisiko.
– Mitt beste råd til de som vil spare langsiktig er å spare månedlig i et billig og bredt globalt indeksfond.
– Har du et mål om å forsøke å slå markedet kan du i tillegg sette sammen en portefølje av flere fond med god historikk innen bransjer og regioner du har tro på, men pass på kostnadene. En portefølje med mange dyre aktive aksjefond blir til slutt «verdens dyreste globale indeksfond», sier Sættem.
Er du ikke komfortabel med risikoen i aksjefond kan du velge å ha 50 prosent i et globalt indeksfond og halvparten i et rimelig rentefond, ifølge spareøkonomen.
– Altfor mange har for lav aksjeandel i sin langsiktige sparing. Å sitte med et kombinasjonsfond med lav aksjeandel hvis du sparer langsiktig, er dumt, sier han.
– Hvorfor blir man da ofte anbefalt et kombinasjonsfond av banken?
– Når du går til en rådgiver så er vedkommende pålagt å anbefale deg en ganske konservativ portefølje, sier spareøkonomen i Nordnet.
– Det handler ikke nødvendigvis om hva banken tjener på, men at kunden veldig tydelig må uttrykke høy risikovilje og kunnskap for at rådgiveren skal tørre å anbefale en ren aksjefondsportefølje, sier Sættem.
– Et kombinasjonsfond blir gjerne solgt av en bankrådgiver. Det blir ikke kjøpt av en privatperson. Kombinasjonsfond er ofte et rådgivningsprodukt.
– Nordnet-kundene, som er selvbetjente, er ikke interessert i kombinasjonsfond. De er interessert i aksjefond, sier Sættem.
Det er flere aktører som tilbyr kombinasjonsfond med aktiv forvaltning til høyere pris. For to år siden gjennomførte Forbrukerrådet en undersøkelse som viste liten sammenheng mellom pris og kvalitet på slike kombinasjonsfond.
– Gå etter laveste pris. De dyre fondene er ikke mer lønnsomme enn de billige. Gebyrene spiser opp det du måtte få av meravkastning, sa fagdirektør for finans i Forbrukerrådet, Jorge Jensen den gang.
