<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Rolige tider for kredittkortene

Nordmenns samlede forbruksgjeld har stabilisert seg på samme nivå som før sommerferien, viser ferske tall fra Gjeldsregisteret. 

    Publisert 1. nov. 2021 kl. 18.56
    Lesetid: 2 minutter
    Artikkellengde er 376 ord
    LITEN OPPGANG: Nordmenns samlede usikrede forbruksgjeld gikk i oktober marginalt opp med 0,2 milliarder kroner eller 0,1 prosent, og er nå på 151,6 milliarder kroner. Foto: NTB

    Nordmenns samlede usikrede forbruksgjeld gikk i oktober marginalt opp med 0,2 milliarder kroner eller 0,1 prosent, og er nå på 151,6 milliarder kroner. 

    – Forbruksgjelden har stabilisert seg på samme nivå som før sommerferien, og er hele 7 prosent lavere enn på samme tidspunkt i fjor. Det viser at forbrukerne bruker penger de har framfor å ta opp ny forbruksgjeld, sier daglig leder Egil Årrestad i Gjeldsregisteret. 

    – Det ser heldigvis heller ikke ut til at høye strømpriser og andre økte kostnader har gitt utslag i form av økning i forbruksgjelden, legger han til. 

    Tallene viser en oppgang i bruk av kredittkort ved at den ikke forfalte kredittkortgjelden økte fra 20,4 til 20,6 milliarder kroner, mens den forfalte kredittkortgjelden gikk ned fra 47,3 til 47,2 milliarder kroner. Forbrukslån hadde en liten økning fra 68,7 til 68,9 milliarder kroner. 

    Størst nedgang hos unge

    Forrige uke presenterte Finanstilsynet sin halvårlige rapport om utviklingen i forbruksgjeld basert på egen utvalgsundersøkelse og tall fra Gjeldsregisteret.  I tillegg omtales forbruksgjeld til inkasso basert på inkassoforetakenes rapportering til Finanstilsynet. 

    «Rapporten bekrefter at det har vært en nedgang i utlånsvolumet i markedet for forbrukslån i 2021. Tapsnivået er redusert, men andelen av misligholdte lån er fremdeles høyt. Misligholdt forbruksgjeld utgjorde ved utgangen av første halvår 2021 nær halvparten av den samlede misligholdte opprinnelige gjelden (hovedstolen) som inkassoselskapene hadde til inndriving», skriver Gjeldsregisteret.

    Gjeldsregisteret har med utgangspunkt i rapporten sett nærmere på aldersfordelingen knyttet til forbruksgjeld og inkassosaker knyttet til forbruksgjeld. Tallene viser at de yngste har høyest andel inkassosaker sett i forhold til andel av forbruksgjelden.

    Selv om de yngste gruppene har høyere andel av inkassosaker enn de over 40 år, har de likevel forholdsmessig redusert forbruksgjelden sin gjennom coronaperioden og fram til nå, påpekes det. 

    – Det er bekymringsfullt at de yngste har en høy andel av inkassosakene knyttet til forbruksgjeld. Finanstilsynets tall viser at 34,1 prosent av sakene til inndriving ble tatt opp for 5 år siden. Ferske tall fra Gjeldsregisteret viser imidlertid at det er de yngste som har størst reduksjon i sin andel av totalgjelden. Dette kan være en indikasjon på at de yngre ikke lenger i samme grad pådrar seg gjeldsproblemer slik at antall saker reduseres, sier Egil Årrestad i en kommentar.

    ROLIGE TIDER FOR KREDITTKORTENE: Egil Årrestad, daglig leder i Gjeldsregisteret. Foto: Foto: Evry