KjøpLogg inn

Slik får du mest erstatning etter yrkesskade

Ønsker du å bli tilstrekkelig kompensert for inntektstap som følge av yrkessykdom eller -skade, må du selv ta aktive grep.

Publisert 19. des. 2021 kl. 20.16
Oppdatert 22. des. 2021 klokken 10.33
Lesetid: 4 minutter
Artikkellengde er 771 ord
RING EN ADVOKAT!: Ved yrkesskade eller -sykdom som forårsaker inntektstap på 100.000 kroner eller mer er det ofte smart å bruke en advokat med spisskompetanse. Foto: Morten Rakke

– Det første du burde gjøre når du får en yrkesskade er å påse at arbeidsgiver umiddelbart melder den til NAV, forteller daglig leder Hans A. Unneland i Advokatfirmaet Unneland.

– Ellers må du melde den selv.

Innen 14 dager vil NAV så gi beskjed om hvorvidt skaden godkjennes som yrkesskade og sende deg et vedtaksbrev på det.

SPESIALIST PÅ PERSONSKADER: Advokat Hans A. Unneland i Advokatfirmaet Unneland. Foto: Advokatfirmaet Unneland

Får først betalt av NAV

– I første omgang vil du etter yrkesskaden få betalt sykepenger, og så skal du i dialog med arbeidsgiver og NAV for å finne ut om du kan gå tilbake til jobben, om du bare kan jobbe delvis, eller om du kanskje må omskoleres, eventuelt få uføretrygd, fortsetter Unneland.

– Dette kan være en langvarig prosess og krever aktivitet av arbeidstaker, mens NAV ofte er passiv.

Advokaten påpeker at man i tilfeller med varig medisinsk invaliditet på 15 prosent eller mer dessuten har krav på menerstatning fra NAV og arbeidsgivers forsikringsselskap.

Slik beregnes menerstatning

Menerstatningen beregnes ut fra størrelsen på medisinsk invaliditet, alder og grunnbeløpet i folketrygdloven, opplyser Unneland.

Medisinsk invaliditet bedømmes av en legespesialist etter forskrift om menerstatning ved yrkesskader.

– Ifølge yrkesskadeforsikringsloven har du krav på å få dekket ditt økonomiske tap som følge av skaden, noe som innebærer blant annet å få dekket inntektstap fra ulykkestidspunktet og frem til du får erstatningsoppgjør fra forsikringsselskapet, opplyser Unneland.

– Av erstatningen som utbetales etter en yrkesskade er det kun erstatning for inntektstapet fra ulykken og frem til endelig erstatningsoppgjør som skattlegges, mens all øvrig erstatning er skattefri ved utbetalingen.

Et standardisert beløp

Det årlige inntektstapet, det vil si differansen mellom det du ville tjent om skaden ikke inntraff og det du tjener med skaden, plikter arbeidsgivers forsikringsselskap å dekke. Den skadde må normalt dokumentere og fremsette dette kravet selv.

Det fremtidige inntektstapet for yrkesskader er standardisert, og beløpet avhenger blant annet av alder, hvor mye du tjente før skaden og hva du tjener med skaden.

Unneland presiserer at standardiseringen i praksis betyr at personer med svært lave inntekter, for eksempel 250.000 kroner, normalt blir «overkompensert» i forhold til fremtidig inntektstap, mens arbeidstakere med høy inntekt blir betydelig «underkompensert».

Forhandlinger mulig

– Standardisering av utregningen av erstatningsbeløpet skal forenkle prosessen, så det tas ikke hensyn til individuelle forhold, sier advokaten.

– Når arbeidsevnen er avklart, vil det normalt fremsettes et krav på erstatning til selskapet som etter det ofte fremsetter et tilbud. Deretter forhandles det, og det ender ofte med at partene blir enige uten å gå til domstolen.

Unneland anbefaler følgelig at man så raskt som mulig ansetter en erfaren og spesialisert advokat, dersom yrkesskaden forårsaker tap på minst 50.000–100.000 kroner.

Noe annet vil en tape på. Et pluss er at de relaterte advokatutgiftene dekkes av forsikringsselskapet.

Det ender ofte med at partene blir enige uten å gå til domstolen
Hans A. Unneland, Advokatfirmaet Unneland

Kan ende i domstolen

Dersom avviket mellom arbeidstagerens krav og forsikringsselskapets tilbud er stort, og en ikke kommer fram til enighet, kan saken ende opp i rettssystemet.

For øvrig foretar forsikringsselskapet alltid en engangsutbetaling av det endelige erstatningsoppgjøret.

To eksempler på standardiserte erstatningsbeløp

Eksempel 1:

En person som er 34 år og tjente 1.000.000 kroner året før han skadet seg og ble 100 prosent ufør vil få cirka 4.000.000 kroner i grunnerstatning. Dette skal dekke alle fremtidige tapsposter som følge av skaden, inntektstap, tap av opptjente pensjonspoeng, skatteulempe, hjemmearbeidstap med mer.

Eksempel 2:

For en person som er 34 år, tjente 250.000 kroner i året og ble 100 prosent ufør ville grunnerstatningen bli 2.900.000 kroner.

Hadde det vært en pasientskade eller trafikkskade, i stedet for en yrkesskade, ville kravet i det første eksempelet blitt omtrent 8.000.000 kroner inkludert skatteulempe.

– Menerstatningen fra NAV kan enten bli utbetalt månedlig frem til arbeidstager dør, eller betales som en engangssum, konstaterer Unneland.

- Dersom du regner med å leve lenger enn statistisk forventet levealder, lønner det seg å velge månedlige utbetalinger.

De fleste ber likevel om å få engangsutbetaling fra NAV.

Yrkessykdom er likestilt

– Gjelder de samme reglene og rådene, dersom det er snakk om yrkessykdom i stedet for yrkesskade?

– Ifølge Folketrygdlovens paragraf 13.4 likestilles yrkessykdom som hovedregel med yrkesskade, svarer Unneland.

– Det er imidlertid som regel mer krevende å få bevist at en sykdom faktisk skyldes yrkesmessige forhold.

NAV vil etter å ha fått melding om yrkessykdom henvende seg til arbeidsmedisinsk avdeling ved et større sykehus og be om en utredning av hvorvidt det faktisk er snakk om en yrkessykdom.

Vilkårene for dette er at sykdomsbildet er karakteristisk og i samsvar med det den aktuelle påvirkningen kan fremkalle, at vedkommende i tid og konsentrasjon har vært utsatt for den aktuelle påvirkningen i en slik grad at det er en rimelig sammenheng mellom påvirkningen og det aktuelle sykdomsbildet, at symptomene har oppstått i rimelig tid etter påvirkningen, samt at det ikke er mer sannsynlig at en annen sykdom eller påvirkning er årsak til symptomene.