Nordmenns samlede usikrede forbruksgjeld ble i juni redusert fra 151,2 til 148,7 milliarder kroner. Nedgangen er i den rentebærende gjelden som generelt sett består av forfalte kredittkortbetalinger og forbrukslån, mens den ikke-rentebærende gjelden som i hovedsak består av ikke-forfalte kredittkortbetalinger er stabil.
– Sett i lys av at trenden så langt i år med økning i forbruksgjelden måned for måned, og påbegynt ferietid med forventet stort forbruk, er det overraskende at forbruksgjelden reduseres med 1,6 prosent i juni. Sannsynligvis er flere nøkterne i ferieplanleggingen som følge av strammere økonomiske rammer, og mange har sannsynligvis prioritert feriepenger til å redusere forbruksgjelden, sier daglig leder Egil Årrestad i Gjeldsregisteret i en kommentar.
Stabilt forbruk
Den rentebærende gjelden faller med 1,9 prosent fra 125,9 til 123,6 milliarder kroner. Nedgangen skyldes reduksjon i forfalt kredittkortgjeld, som går ned med 5 prosent. Forbrukslånsgjelden er stabil og vokser marginalt med 0,1 prosent. Sammenlignet med juni 2021 er nedgangen i rentebærende forbruksgjeld hele 5,1 prosent.
Den ikke-rentebærende/forfalte kredittkortgjelden, som gjenspeiler det nasjonale forbruket betalt med kredittkort, reduseres marginalt i juni med 0,1 prosent fra 25,3 til 25,2 milliarder kroner. Sammenlignet med juni 2021, som var preget av covid-restriksjoner, er kredittkortgjelden 20,6 prosent høyere i år.
– Nedgangen i den rentebærende gjelden på kredittkort og forbrukslån er overraskende og gledelig. Den viser at de fleste husholdningene, til tross for økte kostnader gjennom våren, har evne og vilje til å nedbetale- og unngå opptak av ny og dyr forbruksgjeld. Vi får håpe dette fortsetter når kredittkortregningene for ferien, renteøkningen, og annen prisøkning gjør seg gjeldende utover høsten, sier Årrestad.
