Efta-domstolens konklusjon innebærer etter alt å dømme at Norge har feilpraktisert denne regelen siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994, skriver Rett24. Overgangsstønad er en økonomisk støtte til enslige mødre eller fedre med barn under åtte år.
Efta-domstolens oppfatning framkommer i en fersk rådgivende uttalelse i en sak fra Trygderetten om en svensk kvinnes krav på overgangsstønad. Hun flyttet til Norge, fikk barn her og ble senere enslig forsørger.
Kvinnen fikk avslag fordi folketrygdloven krevde tre års forutgående medlemskap i det norske trygdesystemet. Kvinnen hadde bare vært i Norge underkant av to år. Siden avslaget er kravet til medlemskap i folketrygden blitt økt til fem år.
Selv anførte hun at hennes tid i Sverige burde telle med, ettersom dette var en del av EØS-området. I uttalelsen fra Efta-domstolen får kvinnen fullt medhold: «Det er helt uten betydning» at den norske staten har ansett at ytelsen faller utenfor EØS-avtalens bestemmelser om koordinering av trygdeytelser «helt siden EØS-avtalen trådte i kraft», heter det i uttalelsen.
Siden 1994 har Nav ved behandlingen av saker om stønader til enslige forsørgere ment at disse stønadene faller utenfor trygdeforordningen. Trygderetten har fulgt samme praksis. Det var Trygdekoordineringsutvalget som reiste tvil om folketrygdens stønader til enslige forsørgere kunne holdes utenfor koordineringsbestemmelsene.
Utredningen fra Trygdekoordineringsutvalget ble bestilt i kjølvannet av trygdeskandalen i 2019. Da ble det avdekket at Nav i en årrekke hadde feiltolket og feilpraktisert EUs trygdeforordning og på feil grunnlag hadde krevd trygdeytelser tilbakebetalt eller anmeldt folk for trygdesvindel.
I rapporten «Trygd over landegrensene» foreslår utvalget en rekke endringer i folketrygdloven for å sikre samsvar med internasjonale avtaler. Utvalget kartla alle internasjonale forpliktelser Norge er bundet av, både EØS-regler, nordiske avtaler og et stort antall bilaterale trygdeavtaler, og hvilken betydning disse har for norske trygdeytelser.
Regjeringen sa seg imidlertid uenig i oppfatningen av at også overgangsstønaden hører hjemme i EUs trygdeforordning og understreket dette synspunktet i høringsbrevet som fulgte opp utvalget.
Efta-domstolens forståelse innebærer er at enslige foreldre bosatt i EU-land, og som jobber i Norge, vil kunne få norsk overgangsstønad for barn som går i barnehage eller skole i hjemlandet.
Uttalelsen fra Efta-domstolen vil nå bli vurdert av Trygderetten under behandlingen av den konkrete ankesaken.
– Saken er fortsatt under behandling, og det enda ikke er klart hvordan Trygderetten vil forholde seg til denne uttalelsen. Av respekt for Trygderettens behandling, vil det ikke være riktig å kommentere uttalelsen ytterligere før den er behandlet der, skriver Arbeids- og inkluderingsdepartementet i en kommentar til uttalelsen.
(NTB)
