En av de store overraskelsene i statsbudsjettet i høst var at regjeringen foreslo en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosent for den delen av samlede årlige ytelser som overstiger 750.000 kroner.
Dette vil ramme både små og store høy kompetansebedrifter, og gi dem høyere kostnader.
Rammer mange
Espen Rye Ellingsen, direktør i Aon, forteller at bedrifter med ansatte med langt lavere grunnlønn enn 750.000 kroner vil rammes av den økte arbeidsgiveravgiften.
– Med lønn menes hele grunnlaget for arbeidsgiveravgift, inklusive premie til pensjon og forsikringsordninger. Det betyr at bedrifter med ansatte med kontantlønn helt ned til 650–700.000 kan rammes, sier han.
Den økte arbeidsgiveravgiften er blitt kalt midlertidig, uten at det er klargjort hvor lenge midlertidig er.
Bonus i 2022
Men for bedrifter som forstår at de vil måtte betale økt arbeidsgiveravgift i 2023 finnes det noen triks som kan redusere regningen. Det handler om å plassere utgiftene i 2022, altså før tiltaket innføres.
En slik utgift kan være bonus til de ansatte for 2022.
– Bedrifter bestemmer selv når bonus skal utbetales, og det må gjerne skje i desember 2022, slik at de slipper den ekstra arbeidsgiveravgiften, sier Espen Øren, økonomirådgiver i Simployer.
Pensjon
Espen Rye Ellingsen i Aon trekker frem en annen innbetaling:
– For 2023 kan en del av avgiften på pensjon trolig unngås ved å betale inn ekstra i 2022. Dette er fullt tillatt innenfor noen grenser som er satt i skatteloven, sier han.
Det skyldes at de fleste bedrifter har to konti hos pensjonsleverandøren: et premiefond og et innskuddsfond.
– Disse fondene fungerer som en form for bufferkonto for bedriften, og det er mulig å sette inn 50 prosent av gjennomsnittet av innskuddet og premiebeløpet de to foregående årene. Arbeidsgiveravgiften trekkes når man overfører penger til fondene, så da vil man rekke det før økningen, sier han.
– Hvor mye kan man spare på det?
– For en bedrift med 100 millioner i premie, for de grupper det gjelder, så vil da besparelsen utgjøre nærmere 2,5 millioner i 2023.
Det er altså nesten halvparten av 5 prosent, som den økte arbeidsgiveravgiften er på, av pensjonspremien og innskuddene.
– Og bedrifter med ytelsesordninger bør vurdere å flytte hovedforfall til 1. desember, så betales mye av premien for 2023 allerede i 2022.
– Den ekstra avgiften er ment å være midlertidig, så ingen vet helt hvor lenge dette vil vare. Men hvis dette vil vare over flere år vil det bare være lønnsomt å gjøre dette i år når økningen blir innført fra neste år, eller dersom det skulle bli en større økning senere.
Forvaltningskostnad?
Ellingsen påpeker at det fortsatt er mye som er uklart rundt den ekstra avgiften.
– Det er veldig mye usikkerhet rundt hvordan dette kan løses. En ting er inntekten som rapporteres inn på A-melding, der er det nok lett å få ut informasjon. Men spesielt innenfor pensjon, som ikke rapporteres inn på samme måte, kan det være en stor utfordring.
– Spesielt kan det være vanskelig med pensjon, og ikke minst kostnader knyttet til forvaltning av innskuddspensjon og ytelsespensjon. Her vil det kunne være veldig vanskelig å få en oversikt over hva som er knyttet til inntekter over 750.000 kroner, sier han.
Flere arbeidsgivere
Espen Øren i Simployer forteller at beløpsgrensen vil gjelde isolert for hver rapporterende arbeidsgiver.
– Om en arbeidstager tjener 760.000 kroner hos én arbeidsgiver, og 200.000 kroner hos en annen arbeidsgiver, er det altså bare det som overstiger 750.000 kroner hos den ene arbeidsgiveren som skal belastes med ekstra arbeidsgiveravgift. Regjeringen mener det ikke vil være systemteknisk og administrativt mulig å slå sammen ytelser fra flere arbeidsgivere før den ekstra arbeidsgiveravgiften beregnes, sier Øren.
At avgiftsgrunnlaget kun vurderes isolert pr. arbeidsgiver kan føre til tilpasninger, for eksempel ved å fordele lønnsutbetalingen mellom flere selskaper i eksempelvis et konsern.
– I slike tilfeller med bevisste omgåelser, skriver regjeringen at det vil kunne foretas gjennomskjæring. Da vil Skatteetaten beregne arbeidsgiveravgift som om det var utbetalt fra samme arbeidsgiver. I tillegg vil arbeidsgiver mest sannsynlig bli ilagt tilleggsskatt, sier han.
Nødvendig med systemer
– Det kan nok være krevende å få alle nødvendige systemer på plass for å håndtere dette før årsskiftet. På den annen side vil det være forholdsvis få arbeidstagere som når lønnsgrensen for ekstra arbeidsgiveravgift allerede i årets første måneder, så problemet vil mest sannsynlig ikke være betydelig, sier Øren.
Dersom det blir vedtatt i Stortinget, vil den ekstra arbeidsgiveravgiften gjelde for alle soner, også fra arbeidsgivere i kommuner i Troms og Finnmark som i dag har nullsats.
