Færre nordmenn sliter med betalingsproblemer, ifølge nye tall fra data- og analyseselskapet Experian.
Per nå er rundt 227.000 nordmenn registrert med minst én betalingsanmerkning, som er en nedgang på 9,5 prosent, fra starten av året da tallet var på 250.000.
Gjennomsnittbeløpet på en betalingsanmerkning nærmer seg 34.000 kroner, som er en økning fra 31.000 kroner ved starten av året. Gjennomsnittsbeløpet på anmerkningene har dermed økt.
Fem prosent har uoppgjorte betalingsanmerkninger
Julie Berg, analytiker i Experian, sier tallene for august og september viser at uoppgjorte betalingsanmerkninger for den voksne befolkningen over 18 år er sunket til fem prosent.
– Dette er faktisk det laveste nivået på flere år. De siste to årene har gjennomsnittet vært på 5,3 prosent, mens det under pandemien var oppe i 5,6 prosent som ved utgangen av 2020, sier hun.
Det totale uoppgjorte beløpet lå i januar på 60 milliarder kroner i januar. Ved starten av oktober var tilsvarende tall på 58,5 milliarder.
– Totalt antall betalingsanmerkninger lå i januar på 1,6 millioner. Ved utgangen av september lå tilsvarende tall på 1,53 millioner, som tilsvarer en nedgang på 4,7 prosent, sier Julie Berg.
Selv om gjennomsnittsbeløpet for personer med betalingsanmerkninger stiger, har antallet personer med betalingsproblemer gått ned. Berg mener det skyldes mindre mislighold blant privatpersoner.
– Flest personer med betalingsanmerkninger er det i Viken med 56.074, mens det er færrest Møre og Romsdal med 8.985, sier hun.
Tar grep om egen økonomi
Trender varierer også per aldersgruppe, hvor den eldre befolkningen skylder stadig høyere beløp. For personer under 25 år har beløpene begynt å gå ned.
På spørsmål om hva hun tror skyldes at tallene går ned, sier Berg at det kan skyldes at folk generelt er mer økonomisk bevisste om dagen.
– Vi står i en urolig verdenssituasjon, hvor mange er mer økonomisk bevisste. Rentene går opp, energi er rekorddyrt og dagligvareprisene skyter i været. Noe som tvinger de aller fleste av oss til å ta et oppgjør med eget forbruk og prioritere annerledes. Kanskje tallene vi nå ser viser at folk i større grad tar ansvar i form av å redusere den økonomiske risikoen ved å kun prioritere det nødvendige, sier hun.
