Partihistorien ble torsdag presentert i Bergen, nøyaktig 75 år etter at partiet ble stiftet i samme by.«Makt og tru» er skrevet av Kåre Olav Solhjell, historiker av utdanning og aktiv KrF-politiker i Gol i Hallingdal. Boken er skrevet på oppdrag fra partiet, men det er ikke lagt føringer på forfatteren.- Jeg har prøvd å få fram spenningsforholdet mellom tro og makt. Det er mulig selv i dag å kjenne igjen partiet i oppropet fra stiftelsen i 1933. Sakene som er nevnt der, kjenner vi igjen i partiets engasjement senere. Det har vært mitt prosjekt å vise at selvforståelsen har endret seg og at partiet har gått gjennom en modernisering, men at hovedlinjen fortsatt ligger fast, sier forfatteren til NTB.Ellers vil forfatteren gjerne rette opp den utbredte misforståelsen at partiets stifter var Nils Lavik. Partiet ble stiftet på Bibelskolen i Bergen 4. september 1933 etter invitasjon fra blikkenslager Ingebrigt Bjørø fra Os. Han ble også partiets første formann.Lavik var skeptisk til hele prosjektet, men ble valgt til stortingsmann høsten 1933 og satt til 1953. Først i 1938 ble han formann, et verv han hadde helt fram til 1951.- Det er vel ikke så mye nytt å finne. Politikken er snudd og tygd mange ganger både i bøker og aviser. Jeg har derfor ikke hatt ambisjoner å komme med de store avsløringene, sier Solhjell.Han mener han har skrevet en sannferdig, men likevel kritisk bok der de alvorlige konfliktene i partiet ikke er feid under teppet.- Det er et mønster at konfliktene i partiet kommer med om lag ti års mellomrom. KrF har ikke vært flink til å takle konflikter. Det blir lett til at folk flokker seg om personer. Dermed blir det like viktig å støtte de riktige personene som å velge de riktige løsningene, sier han.
Fire kriserKristiansen mot BondevikValgerds avgang
Solhjell trekker fram fire tunge konfliktperioder i partiets historie. Den første kom i forbindelse med EF-kampen og folkeavstemningen i 1972.- Den andre kom om lag ti år senere da abortsaken og regjeringssamarbeid ble stridsspørsmål, sier han.Striden dreide seg om i hvilken grad KrF skulle fire på sitt abortstandpunkt for å komme i regjering. Det var en klassisk konflikt, hva er viktigst makt eller tro. I tillegg var det en konflikt mellom tre sterke personer, Lars Korvald, Kåre Kristiansen og Kjell Magne Bondevik.Kristiansen og Bondevik var også hovedpersoner i den tredje store feiden om lag ti år senere, en strid som i stor grad handlet om hvilken kurs og hvilke samarbeidspartnere partiet skulle velge.Kristiansen så Høyre som en naturlig samarbeidspartner for partiet mens Bondevik så mer mot sentrum. I Kristiansens øyne var han venstrevridd. Striden endte med at Bondevik vant fram i partiet, og med at KrF gikk med i Syse-regjeringenDen hittil siste konflikten hadde Valgerd Svarstad Haugland i hovedrollen. Hun kom inn som et friskt pust i partiet mot slutten av 1990-tallet. For frisk for mange, for liberal og for frittalende. Men så lenge partiet fikk rekordhøy oppslutning, med valget i 1997 som et høydepunkt, ble hun hyllet.Svarstad Haugland var partileder og Bondevik statsminister. Partilederen følte hun kom i skyggen av statsministeren og at det ble vanskelig å markere partiet. Det hele toppet seg med Medhaug-saken i 2003. Svarstad Haugland ble ofret for å skape ro i partiet, mens Bondevik fortsatte som statsminister i to år til. (©NTB)