Søknadsplikten ved utførsel skal ifølge forslaget gjelde kunst- og kulturgjenstander eldre enn fra 1900, og biler og bildeler produsert før 1950. I dag er det en flytende aldersgrense på henholdsvis 100 og 50 år. Forslaget til ny forskrift ble sendt på høring i desember, med høringsfrist 2. februar.Forskriften har sammenheng med en endring av kulturminneloven, som fra 1. januar ikke lenger inneholder detaljerte formuleringer om hvilke kulturgjenstander som omfattes av utførselsforbudet. Departementet bygger sitt forslag på en utredning fra en arbeidsgruppe med representanter fra ABM-utvikling - Statens senter for arkiv, bibliotek og museum, Økokrim, tollmyndighetene, Nasjonalmuseet, Nasjonalbiblioteket, Norsk Folkemuseum og Kulturhistorisk Museum.
VeteranbilerMynter og bøkerSamisk materiale
KKD har tatt hensyn til kritikk som blant andre Landsforbundet av Motorhistoriske Kjøretøyer rettet mot et tidligere forslag. Forslaget som nå er sendt på høring, innebærer at søknadsplikten skal gjelde biler og bildeler eldre enn fra 1950. Men i høringsbrevet blir det påpekt at det årlig er nær 5.500 grensepasseringer med slike biler, blant annet i forbindelse med handleturer, ferier og veteranbilløp.For slike grensepasseringer skal det ikke være nødvendig å søke om utførselstillatelse, forutsatt at bilene bringes tilbake til Norge innen ett år. For veteranbiler som skal repareres eller restaureres i utlandet, foreslås det at tidsrammen forlenges til tre år.KKK støtter arbeidsgruppens forslag om at utførselsforbudet skal gjelde norske mynter eldre enn fra 1537, bøker trykt i Norge før 1850 og utenlandske bøker trykt før 1650.Departementet støtter også arbeidsgruppens forslag om at det ikke skal være særskilte bestemmelser for frimerker, med unntak av frimerker som inngår i arkiv eller andre sammenhenger der det kreves utførselstillatelse.For samisk kulturhistorisk materiale foreslår KKD at det som hovedregel skal søkes om utførselstillatelse for gjenstander eldre enn fra 1970. Begrunnelsen for denne aldersgrensen er at 1960-1970-årene representerer «en brytning mellom gammel og ny tid økonomisk og teknisk» i det samiske samfunnet.For bøker, småtrykk og kartmateriale skrevet på samisk settes aldersgrensen til 1930 istedenfor 1850, som er grensen for andre bøker trykt i Norge. «Dette har sammenheng med at siste del av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet kan anses som startepoken for utvikling av skriftlig materiale på samisk språk», skriver departementet i sin begrunnelse for forslaget. (©NTB)