Det meste usikkert to uker før valget

Det eneste som er sikkert, er at det meste er usikkert. Oppsummert to uker før valget, er dette trolig den beste analysen av situasjonen.

Jens Stoltenberg og Siv Jensen - Foto: Scanpix
Politikk

Meningsmålingene tyder på at regjeringspartiene kan miste flertallet i Stortinget. Gjennomsnittsmålingene har stabilt flertall for dagens opposisjon, men samtidig kommer det enkeltmålinger som gir rødgrønt flertall. Enkeltmålingene spriker imidlertid i alle retninger, slik at det nesten er umulig å forholde seg til dem.Trolig gir de mer kjedelige gjennomsnittsmålingene et riktigere bilde av situasjonen enn hver enkelt måling. På den annen side kan enkeltmålinger fange opp raske stemningsskifter som gjennomsnittet ikke får med seg.Et usikkerhetsmoment er at flere har forhåndsstemt i år enn ved tidligere valg. Dette er stemmer som for en stor del ble avgitt da nesten alt dreide seg om hvem som skulle bli statsminister, Jens Stoltenberg eller Siv Jensen. Dette bildet er blitt atskillig mer nyansert i løpet av valgkampen.Enda mer usikkert blir det når rundt 10 prosent av velgerne oppgir at de ikke bestemmer seg før valgdagen. Disse stemmene har ifølge valgforskerne en tendens til å fordele seg omtrent på samme måte som de andre stemmene, men de kan komme til å avgjøre om det blir rødgrønt flertall eller ikke.Hvem skal samarbeide?Er det vanskelig å spå om valgresultatet, er det ikke lettere å si noe sikkert om hvem som skal danne regjering dersom det rødgrønne flertallet forsvinner.Valgkampen har så langt ikke gitt noen avklaring. Den har heller vært med på å øke usikkerheten. Erna Solbergs kamp for å sikre at et borgerlig flertall fører til en borgerlig regjering, er ikke blitt kronet med hell. Situasjonen virker mer fastlåst nå enn da valgkampen tok til.At Kristelig Folkeparti og Venstre ikke vil sitte i regjering sammen med Frp, har vært klart lenge. Det samme har det vært av Frp ikke vil støtte en regjering partiet selv ikke er med i.Mens Dagfinn Høybråten sier seg villig til samtaler med Frp, har Lars Sponheim og Siv Jensen gjort Erna Solberg fortvilet med sine gjensidige skriftlige erklæringer om at de ikke vil samarbeide om statsbudsjettet. Hun oppfordrer til besinnelse, men Jensen sier at erklæringen bare betyr at Frp ikke vil støtte en regjering der partiet ikke er med.- Det er stor forskjell på å samarbeide om enkeltsaker og om et statsbudsjett som er regjeringens styringsverktøy, slår hun fast.Jens, Siv eller ErnaStatsministerdebatten dreier seg ikke lenger bare om Jens og Jensen. Erna Solberg er i høyeste grad blitt joker i kampen.Slik bildet avtegner seg, er det flere muligheter.Blir det rødgrønt flertall, er det ingen tvil om at Stoltenberg fortsetter. Han kan også godt komme til å danne mindretallsregjering alene dersom de borgerlige partiene ikke klarer å bli enige.Andre alternativer er Bondevik 2-varianten med H, KrF og V, en regjering utgått fra H og Frp og en Frp-regjering. Mest sannsynlig av disse er i dag en sentrum-høyre-regjering med Erna Solberg som statsminister, minst sannsynlig en ren Frp-regjering.En flertallsregjering av alle de borgerlige partiene er usannsynlig.Styrkeforholdet kan avgjøreStyrkeforholdet mellom de borgerlige partiene kan bli avgjørende for utfallet.Gjennomsnittsmålingene i august gir Bondevik 2- alternativet 40 mandater der H er større en V og KrF til sammen. H-Frp-alternativet har 71 stemmer bak seg, med Frp over dobbelt så stort som H. En ren Frp-regjering ville hatt støtte fra 48 representanter, dersom augustmålingene hadde vært valg. Alle de borgerlige partiene ville fått 88 av 169 representanter.Ap ville eventuelt ha dannet en mindretallsregjering med 58 representanter bak seg i Stortinget.En annen konstellasjon som har dukket opp, er rødgrønt mindretall, men med Rødt i vippeposisjon. Skulle dette bli resultatet, vil Stoltenberg fortsette som statsminister, enten for en ren Ap-regjering, eller i en ny rødgrønn mindretallsregjering.Selv om han benekter at det eksisterer noen plan B, er det sikkert at Stoltenberg har gjort seg sine tanker om hva som bør skje dersom flertallet ryker. En mindretallsregjering fra Ap vil kunne hente støtte både fra tidligere regjeringspartnere og fra KrF og Venstre.

Nyheter
Politikk