- Dette er et klart signal om renteøkning i oktober

- Norges Bank mener det må være mer bevegelse i kronekursen før den er til hinder for renteoppgang, sier seniorøkonom Kyrre Aamdal i DnB NOR Markets til HegnarOnline.

Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DnB NOR Markets - Foto: Scanpix

Norges Bank holdt i dag styringsrenten uendret på 1,25 prosent. Det var i tråd med konsensus blant økonomene i forkant.Vi minner om at sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities er dagens gjest i Økonominyhetene med Trygve Hegnar på HegnarOnline TV i dag. Sendingen begynner klokken 16.05.- Klart signal om økning Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DnB NOR Markets er heller ikke overrasket.- Sentralbanken har tydeligvis vurdert å øke renten, og det er et klart signal om at det kommer en økning på møtet i oktober. Da kommer det også en ny pengepolitisk rapport, hvor sannsynligvis rentebanen vil bli løftet en del, sier han i en kommentar til HegnarOnline.- Vi vet ikke så mye om forløpet videre derfra, men det blir nok noen flere hevinger etterhvert. Vi tror Norges Bank vil gå gradvis frem. Vi tror ikke de andre sentralbankene vil heve, så Norges Bank vil være alene de første gangene. Etter økningen i oktober tror vi at den neste kommer tidlig neste år, og da holder vi en knapp på mars, legger han til.- Kronen må bevege seg merEr det andre ting du tolker spesielt ut av ordlyden i det Norges Bank sier?- De viser til utviklingen i kronekursen hittil i kvartalet, og sier at det må være mer bevegelse i den før den er til hinder for videre renteoppgang, svarer Aamdal.- Bør skjele til boligpriseneIMF mener at sentralbankene bør ta mer hensyn til risikoen for boligbobler i rentesettingen. Hva mener dere om det?- Vi har lenge ment at det å følge inflasjonen er litt snevert. Vi mener det bør være stort rom for skjønn, og at en ser på ulike deler av økonomien. Dette blir delvis ivaretatt gjennom en fleksibel inflasjonsstyring, men sentralbankene har vært relativt klare på at de bryr seg lite om prisvekst i boligmarkedet.- Det er imidlertid vanskelig å lage et rammeverk rundt dette. Men når kredittveksten for husholdningene er på tre ganger inntektsveksten over lang tid, virker det som tegn til en ubalanse og noe sentralbankene bør skjele til, avslutter Aamdal overfor HegnarOnline.