Norsk industri og næringsliv kan se fram til kontrakter verdt opp mot 20 milliarder kroner hvis intensjonen i stortingsvedtaket om forhandlinger om kjøp av Lockheed Martins F-35 jagerfly blir gjennomført. Nærings- og handelsminister Trond Giske var første taler ut da Lockheed Martin inviterte norske bedriftsledere til «business opportunity days» i Oslo mandag og tirsdag.- Det ligger i forutsetningene for stortingsvedtaket om flykjøpet at norsk industri gis kontrakter som samlet er verdt like mye som den norske investeringen. Det er skattebetalerne som til sjuende og sist betaler denne regningen, og de vil kreve noe tilbake, sier Giske til NTB.I talen poengterte han at regjeringen er ute etter en industriell plan som «ikke bare gir løfter, men som er konkret, realistisk og lønnsom» hva gjelder å sikre kontrakter.Langvarig partnerskapRepresentanter for rundt 50 norske bedrifter deltok på konferansen, som går over to dager. De får muligheten til å gjøre seg lekre for Lockheed Martin. Konsernet er i Oslo med over 30 representanter for de forskjellige forretningsområdene. Europa-direktør Scott Harris var opptatt av at Lockheed Martin leter etter «langvarig globalt partnerskap» med norske bedrifter.I anskaffelsen av F-35 vil det ikke bli stilt krav om gjenkjøp i tradisjonell forstand. Kontrakter i F-35-programmet fordeles etter et «best value-prinsipp», hvor norske bedrifter konkurrerer på lik linje med andre bedrifter.Terskelen inn er høyere enn ved ordinære gjenkjøpsavtaler, men når du først er innenfor, er du til gjengjeld med i konsernets produksjon og utvikling på verdensbasis, sa Harris.Mange om beinetDe norske bedriftene må imidlertid konkurrere om oppmerksomheten med rundt 47.000 andre selskaper på verdensbasis. Det amerikanske konsernet søker leverandører og partnere på en rekke områder innen den tradisjonelle forsvarsindustrien og mer perifere sider av den, som humanitær assistanse, sikkerhet og myndighet/styring.- Vi er ikke akkurat ute for å kjøpe noen poser med skruer og muttere, men høyspesialiserte teknologiske komponenter. Da vil selv de minste bedriftene skille seg ut hvis de har produktet vi trenger, sier han.Riset bak speilet er at norske myndigheter skroter hele avtalen før den i det hele tatt blir inngått. Det er imidlertid få som tror det kommer til å skje. Likevel poengterte Giske flere ganger at svenske Saab hadde en betydelig bedre industriell pakke enn Lockheed Martin da de første tilbudene ble gitt.- Ikke dårlig forberedtHarris avviser overfor NTB at amerikanerne var for dårlig forberedt på norske krav. Han viser til at det svenske tilbudet var grunnleggende annerledes enn det amerikanske.- Svenskene tilbød en gjenkjøpsavtale, mens vi tilbyr kontrakter og samarbeid på rent forretningsmessige vilkår, sier han.Regjeringen har fått et mandat av Stortinget til å forhandle om kjøp og rede grunnen for en endelig avtaleinngåelse. Noe optimistisk sier Harris han tror avtalen kan være i boks om et drøyt års tid, Giske mener et par år minst er mer realistisk, mens stortingsvedtaket setter 2014 som siste frist.De totale levetidskostnadene til de 56 flyene over en 30-årsperiode er beregnet til å være 145 milliarder kroner. (©NTB)