Kravene du må fylle for å få konsesjon

Skal du få realisert drømmen om ditt eget småkraftverk, må du ha konsesjon. Og da må du skrive en god søknad. Slik går du frem.

Norges naturlige vannressurser og et økt fokus på fornybare energikilder har satt fart i utbyggingen av småkraftverk, og utbyggingen forventes å øke i de nærmeste årene. For den enkelte utbygger vil utbygging av småkraftverk innebære flere juridiske utfordringer i alle faser av prosjektet som det er viktig å være oppmerksom på.Gjennom flere artikler denne høsten, har Grettes småkraftgruppe tatt for seg ulike juridiske problemstillinger knyttet til utbygging av småkraftverk, fordelt på utbyggingsprosessens forskjellige faser. Forrige artikkel omhandlet den innledende fase av prosjektet; skissefasen.Tiden er nå kommet for å se nærmere på søknadsfasen, prosjektets første omfattende møte med myndighetenes krav.KonsesjonspliktenIfølge vannressursloven § 18, må vassdragstiltak som kan være til skade eller ulempe av betydning for allmenne interesser, ha konsesjon. I "nevneverdig skade eller ulempe" ligger at skaden eller ulempen må være av kvalifisert art. Allmenne interesser omfatter i utgangspunktet ikke rent private interesser, med mindre de totalt sett utgjør et slikt omfang at de må anses å ha allmenn interesse. I vurderingen av om skaden/ulempen er kvalifisert, skal det legges særlig vekt på om vassdraget er vernet, jf §§ 34 og 35. Konsesjonsmyndighet er NVE.Medfører tiltaket ikke slik skade eller ulempe, kan dette realiseres etter tillatelse fra kommunen etter plan- og bygningsloven. Tiltaket er da underlagt den ordinære søknadsbehandling etter plan- og bygningslovgivningen, hvilket innebærer at igangsettingstillatelse må innhentes fra kommunen før utbyggingen kan påbegynnes.Videre må blant annet tiltaket belegges med ansvarsrett, og kan bli gjenstand for kommunalt tilsyn. Ved større utbygninger, der årlig produksjon overstiger 40 GWh, kreves det tillatelse i form av konsesjon fra OED etter vassdragsreguleringsloven. De to sistnevnte typer tillatelser behandles ikke her.Fra NVE er det uttalt, at småkraftverk med årlig produksjon på mellom 1.000 og 10.000 kWh normalt vil være konsesjonspliktige, mens såkalte mikro- og minikraftverk, hvor produksjonen ligger under 1.000 kW, som utgangspunkt ikke vil være konsesjonspliktige etter vannressursloven.Er man imidlertid i tvil, kan tiltakshaver anmode NVE om å avgjøre hvorvidt tiltaket vil være konsesjonspliktig eller ikke, jf. vannenergiloven § 18.Dersom det gis konsesjon for tiltaket etter vannressursloven, innebærer dette forøvrig at tiltaket blant annet fritas fra søknadsplikt etter plan- og bygningsloven, jf. Byggesaksforskriftens § 4-3 første ledd litra b. I tillegg fritas tiltaket fra en del øvrige krav i plan- og bygningslovgivningen, herunder blant annet krav til belegging av ansvarsrett og kommunalt tilsyn.KonsesjonssøknadenFor det tilfellet at konsesjon kreves for tiltaket, må tiltakshaver søke om dette fra NVE. NVE har gjort mye for å forenkle søknadsprosessen, ved blant annet å ha utviklet veileder med standardiserte maler for hva søknaden skal inneholde.I NVE sin søknadsmal er det listet opp flere punkter som tiltakshaver plikter å medta i søknaden. Innledningsvis i søknaden skal tiltakshaver oppgi nærmere informasjon om søker, begrunnelsen for tiltaket, den geografiske plassering av tiltaket, samt en beskrivelse av det aktuelle området og inngrepets konsekvenser for dette. Utbyggingen må beskrives i detalj, det skal redegjøres for hydrologiske forhold (vannføring før og etter utbygging), produksjonsberegninger skal fremlegges og økonomien i prosjektet må redegjøres for.Et sentralt punkt i søknaden vil være en nærmere beskrivelse av hvilke virkninger tiltaket kan få for miljø, naturressurser og samfunn. Tiltakshaver plikter her å redegjøre for hvorledes situasjonen er nå, samt forventede endringer og konsekvenser som følge av en utbygging. I tillegg plikter tiltakshaver å redegjøre for avbøtende tiltak i anleggs- og driftsfasen, som kan bidra til å redusere eventuelle negative konsekvenser.Videre skal referanser og grunnlagsdata vedlegges søknaden. Dette vil være dokumentasjon som oversiktskart, hvor nedbørsfelt og omsøkte prosjekt er inntegnet, detaljert kart over utbyggingsområdet (1:5 000), varighetskurve med kurver for "sum lavere" og "slukeevne", fotografier over berørte område og av vassdraget under forskjellige vannføringer, oversikt over berørte grunneiere og rettighetshavere, samt evt. avtale med områdekonsesjonær.I tillegg skal tiltakshaver vedlegge bestemte standardiserte skjemaer i søknaden. Dette er for det første et skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold, som skal bidra til å sikre at konsesjonssøknaden inneholder alle relevante opplysninger innen hydrologi. Neste skjema som skal vedlegges, er et standardisert skjema for klassifisering av dammer og trykkrør. For klassifiserte anlegg, stilles det her blant annet krav om bruk av godkjente rådgivere. Siste skjema er en miljørapport, hvor det biologiske mangfoldet kartlegges og dokumenteres nærmere. Til hjelp for utarbeidelsen av denne rapporten, har NVE utarbeidet en egen veileder, som er å finne på www.nve.no, hvor man også finner skjemaene som skal utfylles og vedlegges.SaksbehandlingenNår søknaden er ferdig utarbeidet, sendes den til NVE for behandling. Erfaringsmessig er saksbehandlingstiden hos NVE 1 til 3 år fra innsending av søknaden. Dersom NVE har behov for supplerende opplysninger eller endringer av søknaden, kontaktes tiltakshaver.Når NVE har vurdert søknaden som komplett i h.t. lovens krav, sendes denne på høring til kommune, fylke og relevante instanser/personer. Deretter innkaller NVE til sluttbefaring, før avgjørelse av søknaden om konsesjon blir truffet. Formålet med befaringen er at NVE, før sluttbehandlingen av søknaden, skal gjøre seg kjent i prosjektområdet og med de problemstillingene som er fremkommet gjennom høringsuttalelsene.Klage på vedtakDersom NVE har avslått søknaden, eller om man på annen måte ikke er tilfreds med vedtaket som er blitt fattet (eksempelvis NVEs konsesjonsvilkår), har man adgang til å påklage vedtaket til Olje- og energidepartementet. Klagefristen er da tre uker, regnet fra mottakelsen av vedtaket.Skattemessig fradrag for kostnader til konsesjonssøknadUtgifter til konsesjonssøknad vil typisk være utgifter til advokater, konsulenter, eventuelle offentlige gebyrer osv. Skattemessig fradrag for slike utgifter må vurderes etter skatteloven § 6-1. Etter bestemmelsen gis det fradrag for utgifter dersom disse er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt.Avhengig av hvor sannsynlig det er at prosjektet realiseres, vil grunneier kunne aktivere kostnadene som en del av kostprisen (hvilket vil gi lavere skattemessig gevinst), evt. fradragsføre kostnadene direkte. Når grunneier deretter overfører konsesjonen til et aksjeselskap som leier fallrettigheten vil selskapet normalt kunne avskrive konsesjonskostnadene gjennom leieperioden.