Artikkel av: prof dr juris Jon Bing, partner i Bing Hodneland advokatselskap DAICANNFor trangtUtvidelseInternasjonaliseringArtikkelen er skrevet av prof dr juris Jon Bing, partner i Bing Hodneland advokatselskap DA.
Nye toppdomener av nasjonal betydningEtter hvert er vi blitt vant med domenenavn. Vi har til og med blitt fortrolig med at det finnes to typer domenenavn.For det første er det de 21 internasjonale toppdomenene (gTDL) - det mest kjente er sikkert .com, som opereres av den betydelige internettaktøren VeriSign.I tillegg er det omtrent 250 nasjonale toppdomener (ccTDL). Vi er vant med .no, men Norge disponerer også de nasjonale toppdomenene .sj for Svalbard og Jan Mayen, og .bv for Bouvetøya (i Antarktis). De to siste er ikke i bruk.Domenenavnene organiseres og styres av en internasjonal organisasjon - Internet Corporation for Assigned Names and Numbers (ICANN).ICANN er en internasjonal organisasjon i den betydningen at den har medlemmer fra hele verden, men den er ikke en internasjonal organisasjon i den betydningen at den bygger på en traktat eller en annen avtale mellom nasjoner. I prinsippet er ICANN en privat, veldedig stiftelse under californisk delstatslovgivning.Til tross for dette - og det er kanskje bare begynnelsen på en historie om politiske bånd til USA og andre nasjoners interesse i denne viktige infrastrukturen - er det ICANN som i dag styrer bruken av domenenavn, "navnerommet" som man ofte kaller det. Men navnerommet er blitt for trangt. Skal man f eks få et nytt domene innenfor .com, blir det gjerne en lang streng med bokstaver, for alle kvikke kombinasjoner som det er lett å huske, er allerede tatt i bruk.Dessuten tillater ikke de tradisjonelle prinsippene at man bruker andre tegn enn i det latinske alfabetet.ICANN har i flere år arbeidet med en utvidelse av toppdomene. Planen er at enhver kan søke om å få sitt eget gTDL. ICANNs møte i San Francisco senere i mars vil ta stilling til en økning av toppdomener.Men det er mange problemer som må løses før en slik utvidelse kan finne sted. For eksempel vil man hindre at noen søker om et gTDL som svarer til et varemerke (.ibm ville vel være interessant for flere enn IBM).Man vil hindre at noen får et gTDL som svarer til navnet på et land (.norwegen) eller en hovedstad (.berlin) uten at myndighetene er inneforstått med det.Og man vil hindre at noen får et gTDL som synes å angi at domenet representerer en etnisk gruppe (.same) eller bransje (.bank) uten at det faktisk er forankret miljøet.Derfor er det utviklet en nokså finurlig prosedyre som skal løse slike konflikter, og derfor koster det også nokså mye å søke om et nytt toppdomene - prisen er ennå ikke vedtatt, men den blir trolig over 150 000 dollar.Nasjonal rapportFredag 11. mars 2011 leverte en arbeidsgruppe rapporten "Nye toppdomener av nasjonal betydning" til samferdselsministeren. Gruppen diskuterer hvilken betydning som utvidelsen av navnerommet vil kunne ha for Norge og norske virksomheter.Undertegnede har vært med i arbeidsgruppen som utarbeidet denne nasjonale rapporten. Arbeidsgruppen ble ledet av Ørnulf Storm, seksjonssjef i Post- og teletilsynet.Arbeidsgruppen ønsker at norske bedrifter skal være oppmerksomme på hvilken mulighet utvidelsen representerer. Det er ikke sikkert at man ønsker seg et .statoil eller .hegnar, men man bør i alle fall bevisst ta stilling til spørsmålet. Og ha in mente at uten selv å registrere domenet, kan en annen virksomhet snappe det opp.Rapporten behandler behovet for flere toppdomenenavn på Internett med norsk identitet og tilknytning, Et eksempel er om vi bør ha .oslo som nytt toppdomene i tillegg til vårt eksisterende .no.I tillegg tar rapporten for seg retningslinjer og tildelingsprosedyrer for valg av domenenavn, samt vurderinger av administrative og økonomiske virkninger av en slik ordning. ICANN vil også tillate at domenenavn skrives med alle de tegn som omfattes av Unicode, som i prinsippet skal ha en representasjon av alle tegn i alle alfabeter. Tanken er at dette gjør det lettere for brukere å benytte egne domenenavn, skrevet slik som de er vant til å gjøre det.Dette er en riktig og vakker tanke, men samtidig vil det kanskje bryte ned globaliseringen av Internettet i regioner. Man kan jo reflektere over hvordan man skal skrive et domenenavn med kinesiske tegn når man bare har et norsk (eller engelsk) tastatur.Derfor blir dette i og for seg enkle strategiske skrittet en tydeliggjøring av betydningen av en global infrastruktur, og understrekning av spørsmålet om en californisk stiftelse klarer å løfte denne oppgaven inn i fremtiden.