Elkjøp-dommen - spikeren i kista?

Elkjøp-dommen gir viktige avklaringer vedrørende spørsmålet om fradragsrett for inngående merverdiavgift. Men er siste ord sagt?

Frode Heggdal Larsen, Bing Hodneland. Foto: Selskapet
Politikk
Skrevet av: advokat Frode Heggdal Larsen, partner i Bing Hodneland advokatselskapElkjøps synStatens synEgenverdikriterietKjøp av ferdig utbygget tomtEt evig spørsmål?Artikkelen er skrevet av advokat Frode Heggdal Larsen, partner i Bing Hodneland advokatselskap DA.
Da Elkjøp planla byggingen av Megastore på Lørenskog viste det seg at tomta var for liten. For å realisere planen måtte Elkjøp kjøpe nabotomten. Problemet var imidlertid at nabotomten var bebygd med en tomannsbolig og de som bodde der ønsket ikke å selge.Etter en tid med forhandlinger ble partene enige om at Elkjøp fikk kjøpe tomta hvor tomannsboligene lå mot å føre opp en ny tomannsbolig på en tomt i nærheten som Elkjøp eide fra før. Bytte av eiendommene representerte «fullt og endelig vederlag» mellom partene. Elkjøp fikk dermed store nok arealer til å føre opp Megastore - og boligeierne fikk nytt hus.Elkjøp krevdee fradrag for inngående avgift på anskaffelser (spiker, plank, murstein etc) knyttet til oppføring av ny tomannsbolig. Synspunktet var at oppføringen av tomannsboligen var en innsatsfaktor ved byggingen av Megastore. Dermed var oppføringen relatert til avgiftspliktig varesalg og således fradragsberettiget.Merverdiavgiftsloven likestiller bytte med omsetning. Staten mente at det dreide seg om bytte, og følgelig omsetning, av fast eiendom som er unntatt fra avgiftsplikten. Det er derfor ikke rett til fradrag for inngående avgift på anskaffelser knyttet til oppføring av boliger for salg.Høyesteretts flertall mente at det avgjørende for om Elkjøp hadde rett til fradrag, var hvilken «virksomhet» Elkjøp utøvet. For å finne ut av dette lanserte de et egenverdikriterium og uttalte:"Ved fastleggelsen av hvilke transaksjoner som inngår i den avgiftspliktige virksomhet, kan de enkelte transaksjonene ikke vurderes isolert, men må ses i sammenheng. Det er i og for seg ikke noe til hinder for at en enkeltstående avgiftsfri transaksjon kan bli ansett som egen virksomhet, men dette avhenger av de konkrete omstendigheter og kan ikke legges til grunn som en generell regel. Det må etter mitt syn være en grunnleggende forutsetning for at en enkeltstående avgiftsfri transaksjon skal bli ansett som en særskilt virksomhet, at transaksjonen har en egenverdi for den avgiftspliktige. Hvis transaksjonen ikke utgjør en selvstendig målsetning for den avgiftspliktige, men bare inngår som middel i å oppnå en målsetning innenfor den avgiftspliktige virksomhet, kan transaksjonen etter min oppfatning ikke betraktes som egen virksomhet, men må anses som ledd i den avgiftspliktige virksomhet".Flertallet slo fast at oppføringen av tomannsboligen ikke kunne betraktes isolert fra salg av hvitevarer og elektronikk, fordi oppføringen av tomannsboligen mangletegenverdi. Poenget var å få en tilstrekkelig stor tomt til å oppføre Megastore og dermed generere avgiftspliktig vareomsetning. Flertallet konkluderte med at det forelå fradragsrett.Høyesteretts mindretall mente at det ikke forelå fradragsrett. De mente at oppføringen av tomannsboligen var anskaffet og brukt som betalingsmiddel for erverv av en annen eiendom. Dette var - mente de - kjøp og salg av fast eiendom og det er ikke fradragsberettiget. Videre pekte de på at dersom Elkjøp hadde kjøpt en ferdig utbygd tomannsbolig for å bytte den bort, ville det ikke foreligge fradragsrett. Flertallet fant imidlertid at sammenligningen ikke var relevant og uttalte:"Jeg kan imidlertid ikke se at fradrag kan nektes på grunnlag av en slik sammenligning. Loven skiller mellom ulike måter å erverve formuesgoder på, og fradragsrett kan ikke nektes på det grunnlag at formuesgodet kunne ha vært ervervet på en måte som ikke ville ha gitt fradragsrett. Siden omsetning av fast eiendom ikke er avgiftspliktig, vil en næringsdrivende som for eksempel kjøper en utbygd forretningseiendom, ikke kunne kreve fradrag for inngående avgift som er "innbakt" i kjøpesummen. Den som oppfører en forretningsbygning til bruk i egen avgiftspliktig virksomhet, har derimot fradragsrett. Han kan ikke nektes fradrag fordi han ikke ville ha fått det dersom han hadde kjøpt eiendommen ferdig utbygd. I vår sak var oppføringen av tomannsboligen et vilkår for at Elkjøp skulle få erverve nødvendig tomt for forretningsbygningen. Dette stiller ikke anskaffelsen i en prinsipielt annen stilling. Fradragsrett kan ikke nektes fordi Elkjøp ikke ville ha fått fradragsrett dersom boligeiendommen var blitt kjøpt ferdig utbygd".Elkjøp-dommen av 15. mars 2012 er den foreløpig siste i en lang rekke høyesterettsdommer om fradragsretten - og Staten har tapt nær sagt alle. Dommen er i praksis identisk med Norwegian Contractors dommen fra 2001. Også den gang tapte Staten.Selv om presiseringen av egenverdikriteriet vil kunne bidra til å avklare kompliserte spørsmål i fremtiden, er det grunn til å merke seg at dommen er avsagt under dissens 3-2. En slik dissens betyr at saken var så tvilsom som det var mulig å bli. Elkjøp-dommen er derfor neppe spikeren i kista for denne type spørsmål - det vil komme flere dommer om fradragsretten også i fremtiden.