Ekspertene strides om betydningen av Facebook

Hvor avgjørende var sosiale medier som Facebook og Twitter for den arabiske vår? Ekspertene er uenige med hverandre, og nå raser debatten i akademiske kretser.

Facebook - utsnitt av logo
Politikk

I en ny bok argumenterer en gruppe forskere ledet av Philip Howard for at sosiale medier og ny teknologi spilte en nøkkelrolle i revolusjonene i Tunisia og Egypt og i dannelsen av grasrotorganisasjoner i flere andre arabiske land.Digitale medier har gjennomgående vært en av de viktigste betingelsene for bevegelsene som har stått bak den arabiske vår, hevder Howard, som er professor i medievitenskap ved University of Washington.- Det har vært demokratibevegelser i disse landene i lang tid. Over en årrekke prøvde de ut mange forskjellige taktikker, men ingenting virket, sier han.Først da de nye mediene gjorde sitt inntog, kom gjennombruddet.- De har på en helt grunnleggende måte forandret hva folk tenker om sine egne muligheter, sier Howard.Overdrevet i VestenAndre akademikere mener på sin side at de sosiale medienes betydning er blitt systematisk overdrevet, og da spesielt i vestlige land. Flere forskere fastholder at det rett og slett ikke finnes empiri som underbygger påstanden om at sosiale medier spilte en avgjørende rolle i de arabiske folkereisningene.Hvis Twitter og Facebook var viktig, så var det først og fremst for å spre informasjon om opprørene til andre land, skriver en forskergruppe ledet av Sean Aday ved George Washington University. Dette ga en «bumerangeffekt» som førte med seg økt internasjonalt press mot de autokratiske regimene, konkluderer de i en rapport utarbeidet for US Institute of Peace.I en annen studie påpeker Jürgen Pfeffer og Kathleen Carley ved Carnegie Mellon University at det ikke er noen sammenheng mellom revolusjonsmønstrene og mønstrene i bruk av sosiale medier.«Med andre ord forårsaket ikke sosiale medier revolusjonen», fastslår de to forskerne.Diktatorene lærerBlant forskerne som mener de sosiale mediene var viktige, understreker flere at disse ikke var under regimenes kontroll. Dermed oppsto et rom hvor aktivister kunne planlegge aksjoner og utveksle informasjon.Ifølge Howard er autoritære regimer godt trent i kontroll av tradisjonelle medier som aviser og fjernsyn. Men da utviklingen skjøt fart på internett, klarte de ikke å holde tritt.- Det er litt av et spill. Demokratiaktivister brukte digitale medier til å overrumple diktatorene, sier Howard.Men nå har regimene lært, understreker han. Dermed kan nettsteder som Twitter og Facebook ha mistet sin kraft, og demokratiaktivister må finne nye verktøy å erstatte dem med. (©NTB)

Nyheter
Politikk