Norwegian kjøpte omstridte klimakvoter

I løpet av flyselskapet Norwegians første år med kvotehandel stammet nesten alle kvotene som selskapet handlet fra prosjekter i utviklingsland, fra kontroversielle anlegg.

Norwegian og CHC på Bergen lufthavn Flesland
Politikk
Ifølge Bergens Tidende dreier det seg om kvoter fra kjølegassfabrikker der eierne har håvet inn enorme summer på salg av utslippsrettigheter til selskaper blant annet i Norge.All norsk luftfart ble innlemmet i kvotehandelssystemet 1. januar i fjor, og både Norwegian og Widerøe måtte da begynne å kjøpe klimakvoter for å kompensere for utslippene fra selskapenes flygninger.Prosjektene som Norwegian har kjøpt kvoter fra, er fra i år bannlyst av EU på grunn av manglende miljømessig troverdighet og fordi de ikke gir nok klimagevinst for pengene, opplyser EUs klimakommissær Connie Hedegaard.
12.000 ganger- Høy etisk profil- Marginale kjøp
Fire av de fem prosjektene som kompenserte for Norwegians utslipp, er omstridte kjølegassfabrikker. Fabrikkene har i årevis fått svært godt betalt for å kutte utslippene av klimagassen HFK-23, et biprodukt i kjølegassproduksjonen som er nesten 12.000 ganger så aggressivt som CO2. Derfor får produsentene nesten 12.000 ganger så mange kvoter som de ville fått om de destruerte vanlig CO2, skriver avisen.Miljøorganisasjoner anklager flere av disse anleggene for å jukse med sikte på å sikre seg størst mulig økonomisk gevinst.Kjølegassen skader ozonlaget og har vært forbudt i Norge i mange år. Likevel fortsetter den lukrative virksomheten.Astrid Mannion understreker overfor NTB og Bergens Tidende at kvotene er godkjent av Klima- og forurensningsdirektoratet.- Norwegian er opptatt av å ha en høy etisk profil og deltar aktivt i arbeidet med å skape en bærekraftig utvikling gjennom å fornye flyflåten til å bli en av de «grønneste» i internasjonal luftfart. Når det gjelder kjøp av klimakvoter må vi ha tillit til norske myndigheter og FN sine vurderinger. Våre kjøp av klimakvoter bygger på det arbeidet Klima- og forurensingsdirektoratet har gjort, sier hun.Norwegian ser det ikke som flyselskapets oppgave å overprøve FN og norske myndigheter om hva som er etisk riktig.- Vi har verken ressurser eller kompetanse til å sette oss inn i enkeltprosjekt som hører innunder CER-kvotene.Mens EUA er kvoter fra EUs kvotemarked som Norge er en del av, skal de såkalte CER-kvotene begrense utslippene av klimagasser i utviklingsland. Ifølge Mannion har flyselskap fra 2013 kun anledning til å kjøpe CER-kvoter som utgjør 1,5 prosent av oppgjøret i EUs system for handel med utslippsrettigheter, ETS.- Så problemstillingen forsvinner nesten av seg selv. Da blir det helt marginale kjøp av det som fremkommer som omstridte klimakvoter. (©NTB)