Hegnar: Listen eller Listhaug?

Trygve Hegnar mener det vil være et tap dersom Sylvi Listhaug presses ut av sin stilling.

Trygve Hegnar - Foto: Finansavisen

Dette var Trygve Hegnars leder i Finansavisen lørdag 26. oktober.Det vil, slik vi ser det, være et stort tap for samfunnet og norsk landbruk hvis landbruksminister Sylvi Listhaug blir presset ut av sin stilling. Men det er ikke et spørsmål om listen(e) eller Listhaug, slik noen tror.Statsminister Erna Solberg sier at hun ikke ønsker å se en oversikt over Sylvi Listhaugs tidligere kunder, og hun presiserer at «det er departementsråden som skal ta seg av dette. Jeg har stor tiltro til at landbruksministeren kjenner habilitetsreglene og kommer til å forvalte dette godt».Heller ikke vi ønsker å se en liste over Listhaugs tidligere kunder, men det er ikke poenget.Det de fleste overser, er at det primært ikke er et spørsmål om hva First House eller Sylvi Listhaug ønsker å vise frem, men hva kundene ønsker. Det er kundene som «eier» kundeforholdet. Kundene må faktisk selv få bestemme om offentligheten skal få vite at de kjøpte tjenester hos First House eller andre. Og hvis kundeforholdet blir offentlig, kommer i neste omgang spørsmålet om oppdragets innhold.Slik kan vi ikke ha det.Vi snakker om Sylvi Listhaugs tidligere kunder. Nå er hun statsråd og ikke lenger ansatt i First House. Det er Listhaug selv som skal og må vurdere om det foreligger en habilitetskonflikt, ut fra et tidligere kundeforhold og oppdragets innhold. Er hun i tvil søker hun råd hos departementsråden, og er det fortsatt tvil, søkes det råd hos Justisdepartementets lovavdeling. Det skjer stadig vekk, og vil fungere for statsråd Sylvi Listhaug også.Juristen Anine Kierulf mener at Stortinget som kontrollorgan, ved kontroll- og konstitusjonskomiteen, bør få tilgang til kundelistene, og viser til at når Justisdepartementets lovavdeling kan få opplysningene, må også Stortinget kunne få det. «Hvorfor er det mindre problematisk enn å gi Stortinget innsyn,» spør hun.Det er i beste fall naivt, men vitner om manglende tiltro til lovavdelingen.Vi har tidligere sagt at det også må være habilitetsmessig problematisk for en advokat som går fra advokatpraksis til en statsrådpost, som juristen Marit Arnstad (Sp) som gikk fra advokatstillingen til å bli samferdselsminister, uten at man kjenner tidligere kundeforhold. Marit Arnstad kan jo ha hatt store transportselskaper, entreprenører eller andre tilknyttet norsk samferdsel som klienter.Men ingen krevde en slik liste, som man krever fra Listhaug, fra Arnstad da hun ble statsråd.Mange, herunder VGs og Dagbladets kommentatorer, samt juristen Kierulf, avfeier sammenligningen mellom advokaters taushetsplikt og kommunikasjonsrådgiveres taushetsplikt, og viser til at advokater har en lovpålagt taushetsplikt, mens kommunikasjonsrådgiverne har en avtalt taushetsplikt.Det vitner om mangel på innsikt. Også kommunikasjonsrådgiverne har en lovpålagt taushetsplikt i alle spørsmål som gjelder innsideinformasjon, og i den grad informasjonsrådgiveren er engasjert i spørsmål om børsnoterte selskapers emisjoner, oppkjøp, fisjoner, utbytter og utarbeidelse av årsrapporter og lignende, er det ikke mulig å opplyse om kundeforholdet eller oppdragets natur og innhold.Vi vil ha Sylvi Listhaug, men ikke hennes tidligere kunder.